03.04.2010
Jeg kjenner en jeg ikke tør treffe alene, fordi han respekterer ikke grensene mine. Det gjør meg fly forbanna egentlig, og jeg har vært redd for hva jeg kan finne på å gjøre når jeg blir så maktesløs og sint. Jeg har valgt å bli redd for han fordi han ikke respekterer grensene mine og dermed muligens kan gå langt over dem og skade meg skikkelig, men sannheten er nok mer den at jeg er redd jeg vil skade han fordi han ikke respekterer meg. Jeg vil ikke være slem, men er redd jeg må være det. Når jeg sier jeg ikke vil ha sex og den andre prøver seg igjen og igjen, hva da? Jeg blir koko av det rett og slett fordi jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke blir tatt hensyn til.
Greit nok er vi ikke vår kropp men å bli voldtatt tar på en sjel åkke som. En er vitne og man må føle smerten. Jeg vil unngå det og blir fortsatt redd. Jeg vil gjerne overkomme redselen ved å avvæpne den som vil tråkke over grensene mine på en lur måte. Men jeg har ikke funnet måten ennå. Fortsatt bare gjemmer jeg meg og flykter eller utestenger slike mennesker fra livet mitt. Men da har de en makt over meg likevel fordi jeg kan møte på en ny. Jeg har virkelig ikke selvtillit i møte med en som er fysisk sterkere enn meg som ikke tar nei for et nei.
Jeg har tatt frem en kniv en gang og skremt en til å skjønne at jeg mener alvor. Da visste jeg at han ikke kom til å ta den fra meg fordi voldtnksforsøkte var allerede blitt gjennomført. Verre er det midt i en situasjon som er opphetet. Da vil mannen ta kniven fra meg og få kontrollen over meg.
Jeg tiltrekker meg kanskje slike fordi jeg har et ubesvart spørsmål. Hvorfor tar de ikke hensyn?
Jeg vil sette meg inn i en slik hensynsløs person, eller finne denne siden i meg selv, for å forstå hvilke ord som kan avvæpne de og få de til å ta hensyn/ se meg. Det må vel finnes noen ord som får knipset de ut av hypnosen?
Det som gjør det mulig for noen å ikke ta hensyn kan være at de selv har blitt avvist og føler seg små og fornedrede og vil liksom ikke ta det innover seg ennå at de ikke er ønsket. Jeg tror det er grunnen når voldtekt ofte skjer i parforhold. At det skjer når hun avviser han. Han føler seg urettmessig avvist. Han kanhende tenker han er glad i henne men likevel blir avvist og at det føles urettferdig. Han er for stolt og hard til å sette seg ned og gråte.
Jeg har forståelse og empati nå føler jeg. Jeg er da ikke redd. Skjønner at de egentlig ønsker å bli møtt i kjærlighet, og da er kjærligheten det som kan få de snille. Det er jeg som ikke har hatt kjærlighet i mitt brudd med exen. Jeg hadde nemlig ikke kjærlighet nok i forholdet heller. Min mangel på kjærlighet er roten til alt ondt som møter meg:) Jeg fortjener det sånn sett :)
Han første jeg ble redd skulle voldta meg da jeg var 16 vet jeg var fornedret av sin kone. Sånn sett passer det med min teori over. Kona hadde aldri sex med han og var kald. Tror derfor han ble krevende overfor meg som viste han oppmerksomhet.
Jeg vil ikke inn i et forhold med den jeg skriver om her. Jeg føler meg fri nå. Jeg vil ikke lenger bli sammen med noen når de er mer glad i meg enn jeg er i dem, det blir så krøll av det. Jeg meg mindre avhengig av andres kjærlighet nå som jeg er trygg i egen kjærlighet og innser hvor dumt det er å velge å stenge hjertet hvis noen oppfører seg på en spesiell måte. Jeg må være empatisk og ha medfølelse om jeg skal ha med mennesker å gjøre uten å lage konflikter. Jeg bare må. Er så lei av konflikter pga at jeg velger anneledes at jeg tror jeg holder meg til kjærlighetens veg nå framover.
Giraffspråket er tingen. Noe som er umulig å bruke uten ekte kjærlighet for mennesker konstant. Man må ha et åpnet hjerte og aldri kritisk holdning hele tida overfor seg selv og andre. Evig empati og medfølelse.Man kan tenke det er krevende. Men mon tro om ikke fravær av konflikter og det å være åpen gir tilgang til nok energi?:)
Det er kun uten kjærlighet man er maktesløs. Når man velger å stenge av for noen, det er da man ber om trøbbel. Å stenge av gjør man av frykt eller av disrespekt. Ihvertfall er det hva jeg har gjort. Ingen finner seg i å ikke bli møtt med kjærlighet, hverken jeg,han eller noen andre. Da får man høre det. Så enkelt.
Det skumle med oss mennesker er at vi finner en eller annen grunn til å føle oss bedre enn andre så vi kan være nedlatende. Hadde vi ikke gjort det hadde vi spurt andre i respekt, og da ville ikke reaksjonen vært krass, men vist tegn på å ville gi av sin forståelse. Vi spør i skepsis fordi vi ikke har tillit til den andre. Hvorfor har vi ikke tillit til den andre? Jo fordi vi tror vi er bedre enn dem.
Jeg kjenner en jeg ikke tør treffe alene, fordi han respekterer ikke grensene mine. Det gjør meg fly forbanna egentlig, og jeg har vært redd for hva jeg kan finne på å gjøre når jeg blir så maktesløs og sint. Jeg har valgt å bli redd for han fordi han ikke respekterer grensene mine og dermed muligens kan gå langt over dem og skade meg skikkelig, men sannheten er nok mer den at jeg er redd jeg vil skade han fordi han ikke respekterer meg. Jeg vil ikke være slem, men er redd jeg må være det. Når jeg sier jeg ikke vil ha sex og den andre prøver seg igjen og igjen, hva da? Jeg blir koko av det rett og slett fordi jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke blir tatt hensyn til.
Greit nok er vi ikke vår kropp men å bli voldtatt tar på en sjel åkke som. En er vitne og man må føle smerten. Jeg vil unngå det og blir fortsatt redd. Jeg vil gjerne overkomme redselen ved å avvæpne den som vil tråkke over grensene mine på en lur måte. Men jeg har ikke funnet måten ennå. Fortsatt bare gjemmer jeg meg og flykter eller utestenger slike mennesker fra livet mitt. Men da har de en makt over meg likevel fordi jeg kan møte på en ny. Jeg har virkelig ikke selvtillit i møte med en som er fysisk sterkere enn meg som ikke tar nei for et nei.
Jeg har tatt frem en kniv en gang og skremt en til å skjønne at jeg mener alvor. Da visste jeg at han ikke kom til å ta den fra meg fordi voldtnksforsøkte var allerede blitt gjennomført. Verre er det midt i en situasjon som er opphetet. Da vil mannen ta kniven fra meg og få kontrollen over meg.
Jeg tiltrekker meg kanskje slike fordi jeg har et ubesvart spørsmål. Hvorfor tar de ikke hensyn?
Jeg vil sette meg inn i en slik hensynsløs person, eller finne denne siden i meg selv, for å forstå hvilke ord som kan avvæpne de og få de til å ta hensyn/ se meg. Det må vel finnes noen ord som får knipset de ut av hypnosen?
Det som gjør det mulig for noen å ikke ta hensyn kan være at de selv har blitt avvist og føler seg små og fornedrede og vil liksom ikke ta det innover seg ennå at de ikke er ønsket. Jeg tror det er grunnen når voldtekt ofte skjer i parforhold. At det skjer når hun avviser han. Han føler seg urettmessig avvist. Han kanhende tenker han er glad i henne men likevel blir avvist og at det føles urettferdig. Han er for stolt og hard til å sette seg ned og gråte.
Jeg har forståelse og empati nå føler jeg. Jeg er da ikke redd. Skjønner at de egentlig ønsker å bli møtt i kjærlighet, og da er kjærligheten det som kan få de snille. Det er jeg som ikke har hatt kjærlighet i mitt brudd med exen. Jeg hadde nemlig ikke kjærlighet nok i forholdet heller. Min mangel på kjærlighet er roten til alt ondt som møter meg:) Jeg fortjener det sånn sett :)
Han første jeg ble redd skulle voldta meg da jeg var 16 vet jeg var fornedret av sin kone. Sånn sett passer det med min teori over. Kona hadde aldri sex med han og var kald. Tror derfor han ble krevende overfor meg som viste han oppmerksomhet.
Jeg vil ikke inn i et forhold med den jeg skriver om her. Jeg føler meg fri nå. Jeg vil ikke lenger bli sammen med noen når de er mer glad i meg enn jeg er i dem, det blir så krøll av det. Jeg meg mindre avhengig av andres kjærlighet nå som jeg er trygg i egen kjærlighet og innser hvor dumt det er å velge å stenge hjertet hvis noen oppfører seg på en spesiell måte. Jeg må være empatisk og ha medfølelse om jeg skal ha med mennesker å gjøre uten å lage konflikter. Jeg bare må. Er så lei av konflikter pga at jeg velger anneledes at jeg tror jeg holder meg til kjærlighetens veg nå framover.
Giraffspråket er tingen. Noe som er umulig å bruke uten ekte kjærlighet for mennesker konstant. Man må ha et åpnet hjerte og aldri kritisk holdning hele tida overfor seg selv og andre. Evig empati og medfølelse.Man kan tenke det er krevende. Men mon tro om ikke fravær av konflikter og det å være åpen gir tilgang til nok energi?:)
Det er kun uten kjærlighet man er maktesløs. Når man velger å stenge av for noen, det er da man ber om trøbbel. Å stenge av gjør man av frykt eller av disrespekt. Ihvertfall er det hva jeg har gjort. Ingen finner seg i å ikke bli møtt med kjærlighet, hverken jeg,han eller noen andre. Da får man høre det. Så enkelt.
Det skumle med oss mennesker er at vi finner en eller annen grunn til å føle oss bedre enn andre så vi kan være nedlatende. Hadde vi ikke gjort det hadde vi spurt andre i respekt, og da ville ikke reaksjonen vært krass, men vist tegn på å ville gi av sin forståelse. Vi spør i skepsis fordi vi ikke har tillit til den andre. Hvorfor har vi ikke tillit til den andre? Jo fordi vi tror vi er bedre enn dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar