03.01.2010
IKS trenger folk og jeg føler meg kallet. Undersøkte meg selv om jeg kunne holdt kurs ved å fantasere og snakke høyt til innbildte deltakere. Jeg snakket om meg selv ved presentasjonen og siden jeg der kan være helt ærlig, siden de er som meg, skjønner jeg noe mens jeg snakker og begynner og grine.
Jeg skjønte at jeg overførte det skitne inntrykket jeg hadde av mannen som skremte meg med sin vulgære seksualitet og sextrakkasering over på kroppen min.(Dette var mannen i en praktikantfamilie jeg bodde hos da jeg var 16, i håp om å være del av en familie med kærlighet, i motsetning fra den hjemme.) Jeg så på han som en gris uten å innrømme det, og så ble jeg en gris istedet. Grunnen til at jeg kunne overføre det på meg var at jeg så at jeg ikke var fri for det vulgære selv. i.o.m. at jeg onanerte.
Episoden som utløste speilbildeforvregningen var at jeg en natt gikk opp for å gå på toalettet. Da jeg skulle forbi stueinngangen så jeg at han hadde satt stuedøren opp og skjøvet lenestolen sin slik at den sto med forsiden mot døråpningen. Og der satt han i morgenkåpe som var glidd opp så hånden var synlig på penis. Jeg ble forskrekket av synet. Han sov heldigvis, men jeg skjønte at han hadde villet at jeg skulle se at han hadde onanert.
Jeg tolket grunnen til den bevisste handlingen hans på to måter: Først tenkte jeg med gru på at han ville gjøre noe så ekkelt mot meg, men at han ikke hadde tenkt på muligheten til at det ville taes ille opp av meg, men at dette istedet var et forsøk på å innlemme meg i hans seksualliv. Og så tenkte jeg at han muligens hadde gjort det for å vise hva han visste om meg, nemlig at jeg onanerte.
Den siste tanken skremte meg så mye at jeg fikk hallusinasjoner og kom i en rar tilstand. Jeg gikk inn på badet og studerte meg selv i speilet. Da så jeg en kropp jeg fikk inntrykk av var grisete ekkel. Jeg ble redd og tenkte: "hadde jeg virkelig ikke sett hvor ekkel jeg var tidligere?" Jeg skammet meg og hatet kroppen min.
Neste dag fikk jeg inntrykk av å lukte dødt kjøtt. Jeg bestemte meg for å unngå å spise kjøtt. Til middagen sa jeg nei takk til koteletter (gris) og tok meg et par brødskiver med ost istedet. Damen i huset sa at ost er mer fetende enn koteletter. Jeg så forundret på henne, men avfeide henne med et nei, fordi det var ikke fett jeg brydde meg om. Etterpå tenkte jeg at jeg kanskje hadde misforstått og burde slanke meg rett og slett. Så gjorde jeg det. Kjøpte slankepulver og gikk på det i ukevis.
Jeg hadde prøvd å forstå denne mannen lenge ved å prøve å komme under huden hans med spørsmål og lyttende holdning, men jeg kom ikke innenfor. Og da han sa at sex og kjærlighet er to forskjellige ting trodde jeg at den (eros)kjærligheten jeg hadde følt for menn var noe jeg hadde misforstått og trodd var kjærlighet, men som i virkeligheten kun var begjær. Jeg skjønte at jeg ikke kunne stole på kroppen min da. Dens følelser, signaler, alt.
Jeg hadde vært så snill og føyelig fordi det var det jeg tenkte var det beste som en god kristen. Og jeg ville jo gjerne ha samme type kjærlighet tilbake. Da hans tilnærmelser gikk så langt at jeg var redd han skulle voldta meg skjedde det noe med meg. Den natten tenkte jeg på at de kristne hadde lovet meg et lykkelig liv om jeg bare ble kristen,og det hadde bare blitt verre. Jeg sa til Gud at han kunne dra sin veg og at Satan godt kunne komme istedet.
Dagen etter var jeg dirrende sint og følte meg mektig og sterk. Jeg så han sitte i lenestolen, tok en kniv fra kjøkkenet og gikk inn i stua til han. Jeg sa at jeg virkelig hadde lyst til å drepe han,igjen og igjen, og at jeg ville gjort det om det ikke var for at jeg kom til å bli straffet for det. Jeg likte at han så redd ut, og endelig så meg og tok meg på alvor.
Jeg gikk så for å finne en død mus og ta med hjem til mamma og legge under dyna på puta hennes. Så pakket jeg kofferten og forlot praktikantfamilien.
Hjemme kastet jeg den blodige musa.Var ikke så sint mer. Den ekle mannen ble aldri noe samtalemne. Jeg nevnte det i farten, liksom bare, og da skjønte ikke mamma alvoret i det.
Jeg ble vegetarianer da jeg sluttet med pulveret. Jeg sluttet å slanke meg med det da venninnene mine insisterte på at jeg ikke måtte bli tynnere. Siden jeg ble flau over å klage over svimmelhet begynte jeg å spise igjen. Jeg mislikte sterkt at mamma var så nysgjerrig på vegetarmiddagene jeg lagde. Jeg ville ha det prosjektet i fred.
Så jeg skjønte dette med overføringen godt idag. Og da jeg gikk ut en stund senere og sto i en matbutikk og ventet mens ekspeditøren registrerte varene jeg skulle ha innså jeg at kroppen min ikke er uren. Jeg så liksom svarte skittflekker jeg hadde hatt der ikke høre til der mer. Det var en befriende følelse. Og jeg tenkte at jeg er som andre, og at ingens kropper er ekle egentlig. Det er bare handlinger som er det.
29.03.2010
Jeg har nå satt grisehodet dit det høres hjemme (på Fetsundtypen)og føler meg ikke som en gris mer.
IKS trenger folk og jeg føler meg kallet. Undersøkte meg selv om jeg kunne holdt kurs ved å fantasere og snakke høyt til innbildte deltakere. Jeg snakket om meg selv ved presentasjonen og siden jeg der kan være helt ærlig, siden de er som meg, skjønner jeg noe mens jeg snakker og begynner og grine.
Jeg skjønte at jeg overførte det skitne inntrykket jeg hadde av mannen som skremte meg med sin vulgære seksualitet og sextrakkasering over på kroppen min.(Dette var mannen i en praktikantfamilie jeg bodde hos da jeg var 16, i håp om å være del av en familie med kærlighet, i motsetning fra den hjemme.) Jeg så på han som en gris uten å innrømme det, og så ble jeg en gris istedet. Grunnen til at jeg kunne overføre det på meg var at jeg så at jeg ikke var fri for det vulgære selv. i.o.m. at jeg onanerte.
Episoden som utløste speilbildeforvregningen var at jeg en natt gikk opp for å gå på toalettet. Da jeg skulle forbi stueinngangen så jeg at han hadde satt stuedøren opp og skjøvet lenestolen sin slik at den sto med forsiden mot døråpningen. Og der satt han i morgenkåpe som var glidd opp så hånden var synlig på penis. Jeg ble forskrekket av synet. Han sov heldigvis, men jeg skjønte at han hadde villet at jeg skulle se at han hadde onanert.
Jeg tolket grunnen til den bevisste handlingen hans på to måter: Først tenkte jeg med gru på at han ville gjøre noe så ekkelt mot meg, men at han ikke hadde tenkt på muligheten til at det ville taes ille opp av meg, men at dette istedet var et forsøk på å innlemme meg i hans seksualliv. Og så tenkte jeg at han muligens hadde gjort det for å vise hva han visste om meg, nemlig at jeg onanerte.
Den siste tanken skremte meg så mye at jeg fikk hallusinasjoner og kom i en rar tilstand. Jeg gikk inn på badet og studerte meg selv i speilet. Da så jeg en kropp jeg fikk inntrykk av var grisete ekkel. Jeg ble redd og tenkte: "hadde jeg virkelig ikke sett hvor ekkel jeg var tidligere?" Jeg skammet meg og hatet kroppen min.
Neste dag fikk jeg inntrykk av å lukte dødt kjøtt. Jeg bestemte meg for å unngå å spise kjøtt. Til middagen sa jeg nei takk til koteletter (gris) og tok meg et par brødskiver med ost istedet. Damen i huset sa at ost er mer fetende enn koteletter. Jeg så forundret på henne, men avfeide henne med et nei, fordi det var ikke fett jeg brydde meg om. Etterpå tenkte jeg at jeg kanskje hadde misforstått og burde slanke meg rett og slett. Så gjorde jeg det. Kjøpte slankepulver og gikk på det i ukevis.
Jeg hadde prøvd å forstå denne mannen lenge ved å prøve å komme under huden hans med spørsmål og lyttende holdning, men jeg kom ikke innenfor. Og da han sa at sex og kjærlighet er to forskjellige ting trodde jeg at den (eros)kjærligheten jeg hadde følt for menn var noe jeg hadde misforstått og trodd var kjærlighet, men som i virkeligheten kun var begjær. Jeg skjønte at jeg ikke kunne stole på kroppen min da. Dens følelser, signaler, alt.
Jeg hadde vært så snill og føyelig fordi det var det jeg tenkte var det beste som en god kristen. Og jeg ville jo gjerne ha samme type kjærlighet tilbake. Da hans tilnærmelser gikk så langt at jeg var redd han skulle voldta meg skjedde det noe med meg. Den natten tenkte jeg på at de kristne hadde lovet meg et lykkelig liv om jeg bare ble kristen,og det hadde bare blitt verre. Jeg sa til Gud at han kunne dra sin veg og at Satan godt kunne komme istedet.
Dagen etter var jeg dirrende sint og følte meg mektig og sterk. Jeg så han sitte i lenestolen, tok en kniv fra kjøkkenet og gikk inn i stua til han. Jeg sa at jeg virkelig hadde lyst til å drepe han,igjen og igjen, og at jeg ville gjort det om det ikke var for at jeg kom til å bli straffet for det. Jeg likte at han så redd ut, og endelig så meg og tok meg på alvor.
Jeg gikk så for å finne en død mus og ta med hjem til mamma og legge under dyna på puta hennes. Så pakket jeg kofferten og forlot praktikantfamilien.
Hjemme kastet jeg den blodige musa.Var ikke så sint mer. Den ekle mannen ble aldri noe samtalemne. Jeg nevnte det i farten, liksom bare, og da skjønte ikke mamma alvoret i det.
Jeg ble vegetarianer da jeg sluttet med pulveret. Jeg sluttet å slanke meg med det da venninnene mine insisterte på at jeg ikke måtte bli tynnere. Siden jeg ble flau over å klage over svimmelhet begynte jeg å spise igjen. Jeg mislikte sterkt at mamma var så nysgjerrig på vegetarmiddagene jeg lagde. Jeg ville ha det prosjektet i fred.
Så jeg skjønte dette med overføringen godt idag. Og da jeg gikk ut en stund senere og sto i en matbutikk og ventet mens ekspeditøren registrerte varene jeg skulle ha innså jeg at kroppen min ikke er uren. Jeg så liksom svarte skittflekker jeg hadde hatt der ikke høre til der mer. Det var en befriende følelse. Og jeg tenkte at jeg er som andre, og at ingens kropper er ekle egentlig. Det er bare handlinger som er det.
29.03.2010
Jeg har nå satt grisehodet dit det høres hjemme (på Fetsundtypen)og føler meg ikke som en gris mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar