8. jan. 2014

Dumt å kreve respekt.

02.01.2008

Det går jo an å prøve seg, men så lenge personen ikke viser det selv er det dumt å forvente det tilbake.

Å forvente noe som helst blir man bare ulykkelig som av resultatet av. Og å forvente respekt i spesielle former; hvor er respekten for individets særpreg da, om jeg tør spørre?
La meg være, sier jeg bare. Hadde personen hatt selvrespekt hadde han ikke vært avhengig av bekreftelse i form av min.

Skulle ønske inget voksent menneske trengte meg så veldig. Det kan ikke kalles særlig voksent. Dessuten frembringer det den for de fryktede avstanden. For jo mer det klamres jo mer river jeg meg vekk. Langt vekk. Men det er en god ting. Gud vil vi skal finne roen i vårt indre, ikke belage oss på en ustabil verden. Æsj, hvor mange ganger har jeg ikke hørt at jeg er uforutsigbar. So?, liksom. Trodde du jeg var mulig å holde i bånd, kanskje, eller at jeg ville være roboten din? Spy! Jeg styrer mine skritt selv, og min sønn lar jeg styre sine. Veiledning er en fin ting, men ingen har noe med å kontrollere meg eller noen andre. Jeg har faktisk nok med å ha kontroll over meg selv. Og det skulle alle andre ha også. Vi er ikke her for å bry oss med, men om.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar