Å ta ut sinne.

10.05.2013

Det er en sjanse å ta når man tar sinnet sitt ut på noen. Jeg respekterer den som takler det; forblir rolig og forsøker å forstå meg, men en slik respons er ikke fortjent. Noen blir like oppjaget som meg selv i stedet. Det blir det bare tullball av, dvs drama. Det beste er å bare rolig si hva man føler istedenfor å uttrykke følelsen, selvfølgelig, men t.o.m. det sikrer ikke at mottaker blir oppjaget. Å bare vite at en er sint kan trigge sinne i en annen, fordi sinnet er fortsatt et tegn på manglende forståelse og respekt, og tar man ting personlig så blir det drama. Jeg tror det er mulig å forhindre det ved å si at man er sint fordi man ikke forstår eller antar noe av mangel på annen forklaring. I tillegg til å si at man har tillit til den andre og ønsker å få oppklart det man antar er en misforståelse eller ber om kunnskap der den mangler så sinnet kan legge seg.

Jeg har lagt merke til at de gangene jeg velger å reagere og ta sinnet utover noen er de gangene jeg et øyeblikk mister respekt fordi jeg ikke kan forstå den andre og føler meg maktesløs. For eksempel hvorfor noen presser meg med masing eller klaging, snakker uhøflig, spydig eller frekt til meg eller på andre måter viser tegn på å ikke bry seg om meg, som å ignorer meg totalt, ikke ta meg på alvor etc. Det er tydelig at jeg har et kontrollbehov, sikkert fordi jeg er redd for å bli såret. Det er bare en av flere forsvarsmekanismer mennesker tar i bruk. Jeg tror kontrollbehovet har med opplevelse av andres maktovertakelse å gjøre, men jeg vet ikke. Jeg har vært dominerende siden pappa dro og mammas grenseløse kaos var det eneste som var tilbake.

Det finnes god veiledning i hvordan kommunisere for å eliminere frykt og sinne, f.eks. giraffspråket og 5-trinns-kommunikasjon. Verdt å pugge, men det tar tid å få inn i praksis siden de færreste er oppdratt til å snakke slik. Selv fikk jeg hjemme opplæring i ikke-kommunikasjon;). Det var tyst fordi foreldrene mine turde ikke å snakke med hverandre. De gikk konstant med et nag de følte mot hverandre som innimellom ,ved press, veltet over på oss ungene, som ble redde og ikke skjønte en dritt. Jeg tror det fucka opp hodet mitt en del. Kontrollbehovet kan stamme fra dette muligens.

Just wanne cut the bullshit. That's it.