24.11.2012
Da jeg sovnet fortsatte drømmen jeg beskrev i blogginnlegget "drøm ved innsoving", der tankene mine slapp rett før jeg forsvant inn i drømmeland og demonstrerte det jeg var opptatt av i tankene. Jeg var opptatt av å finne ut om den delen av meg som trodde den visste best om kroppens behov var en sunn eller anorektisk/ortorektisk del av meg jeg skulle følge eller ikke. Den tenker perfeksjonistisk at kroppen skulle få fisk hver dag selv om jeg ikke liker det noe særlig, ikke annet kjøtt, ikke mat jeg blir tung av, ikke mat jeg vil nyte eller bli mett av, men friske grønnsaker, fisk 2 ganger om dagen, ett egg 2-3 ganger i uka, litt ost bare 2 ganger i uka, litt bær 1-2 ganger i uka, nøtter 3 ganger i uka. Det gir ikke nok mat til å unngå sult, men det er visst greit. Å sulte og være lett er bedre enn å nyte, bli mett og være tung. Jeg måtte skrive dette ned fordi jeg først da finner ut av det. Og jeg ser jo nå dessverre at det ser sykt ut å følge perfeksjonisten slavisk, som tror den intuitivt leser kroppens behov og bør lyttes til mer enn kroppen gjør på et råere plan. Men å følge kroppen bare tør jeg ikke. Så mellom de står jeg i villrede.
Jeg har disse ideene om "sunnhet" (les: renhet) som jeg ikke liker at jeg ikke følger, men som jeg ikke følger fordi de ikke er mulig å følge i lengden uten å daue. Jeg har prøvd å finne et kompromiss mellom kroppens behov og Ano/ortorektikeren fordi kampen mellom Ano og kroppen burde ikke eksistere. Det holder ikke for Ano at jeg spiser ganske sunt eller passe mett. Jeg spiser for mye og forbudte ting som suketter, sukrin, proteinpulver, soyamelk, svart te, kaffe, ost, tahini, for mye proteiner, kylling, finnbiff, salt og ikke noe bær og for lite nøtter. For ikke å bli så mett som jeg trenger (for dermed å tilfredstille Anos krav om letthet og fravær av tegn på grådighet) spiser jeg heller masse tyggis og drikker masse te med soyamelk med suketter. Men tyggis og soyamelk er heller ikke akseptabelt, bare fire hakk bedre.
Men alle har dette problemet. Alle sier de vil bli sunnere og spise mindre, men også nyte og spise seg mette. Ikke spise mat de ikke liker bare fordi den er sunn og gå og sulte og føle seg ujorda dagen lang. Jeg skulle fulgt Anos ide om det perfekte kostholdet hadde det føltes slik jeg forestiller meg det, og jeg har jo gjort det tidligere, men Ano, som er en personifisert ide', lever ikke i en fysisk verden, men i en ide'verden, og tar ikke kroppens behov med i betraktningen. Sult er ,jeg har ikke ord for det, ugyldig eller noe. Så jeg må balansere kropp og ideal. Jeg må avpersonifisere idealet, sette lista i riktig høyde og ta hensyn til kroppen.
Idealet
Ano vil se utført i praksis er en diett med minimalt med mat, uten
tyggis, kunstig søtning, tilsetningsstoffer, ferdigmat, soyamelk og ost,
men med en del grønnsaker og fisk. Siden denne delen av meg maser så
fælt må jeg justere kostholdet. Jeg har levd på ekstremt
kaloriunderskudd tidligere og opplevd en slags eufori. Og det er nettop
eufori Ano ønsker å frembringe med kaloriunderskudd og lett mat, for å
heve meg til ide'verdenen og løsrive meg fra verden. Et annet problem
som følge av det er at da blir jeg ujorda og kan ikke utføre det
himmelske på jorda. Dessuten blir jeg nervøs av det.
Nå har jeg lagd en dagsmeny og en alternativ dagsmeny som skal tilfredstille idealet, kroppen og fornuften.
Det blir da et fiskemåltid med salat, olivenolje, egg og avokado hver dag. Et kjøttmåltid som som oftest vil bestå av kyllingfilet og innimellom finnbiff eller karbonadedeig istedet (helst 2 ganger i uka dagsmeny 2), synnøve så lett gulost, tahini og salat. Siste måltid blir annerledes enn jeg er vant til men skaper den nødvendige variasjon jeg trenger, nemlig cottage cheese, lavkarbobær, sukrin, 2 biter hjemmelaget mørk sjokoladebar og nøtter. Soyamelk får jeg fortsette med, men tyggis blir redusert til 5 i antall. Hvis jeg klarer å følge menyene slavisk slipper jeg å taste inn på diett.no hele tida. Dagsmenyene gir 80/92 g fett, 45/42 g karb.,140/127 g prot. og 1481/1521 kcal.
Denne
skrivingen gjorde meg klar over hva som er hva og dermed hva jeg kan
gjøre. Jeg er glad jeg fikk oppklart hva Ano er og at jeg må ta hensyn
til både ideal og kropp.
Da jeg sovnet fortsatte drømmen jeg beskrev i blogginnlegget "drøm ved innsoving", der tankene mine slapp rett før jeg forsvant inn i drømmeland og demonstrerte det jeg var opptatt av i tankene. Jeg var opptatt av å finne ut om den delen av meg som trodde den visste best om kroppens behov var en sunn eller anorektisk/ortorektisk del av meg jeg skulle følge eller ikke. Den tenker perfeksjonistisk at kroppen skulle få fisk hver dag selv om jeg ikke liker det noe særlig, ikke annet kjøtt, ikke mat jeg blir tung av, ikke mat jeg vil nyte eller bli mett av, men friske grønnsaker, fisk 2 ganger om dagen, ett egg 2-3 ganger i uka, litt ost bare 2 ganger i uka, litt bær 1-2 ganger i uka, nøtter 3 ganger i uka. Det gir ikke nok mat til å unngå sult, men det er visst greit. Å sulte og være lett er bedre enn å nyte, bli mett og være tung. Jeg måtte skrive dette ned fordi jeg først da finner ut av det. Og jeg ser jo nå dessverre at det ser sykt ut å følge perfeksjonisten slavisk, som tror den intuitivt leser kroppens behov og bør lyttes til mer enn kroppen gjør på et råere plan. Men å følge kroppen bare tør jeg ikke. Så mellom de står jeg i villrede.
Jeg har disse ideene om "sunnhet" (les: renhet) som jeg ikke liker at jeg ikke følger, men som jeg ikke følger fordi de ikke er mulig å følge i lengden uten å daue. Jeg har prøvd å finne et kompromiss mellom kroppens behov og Ano/ortorektikeren fordi kampen mellom Ano og kroppen burde ikke eksistere. Det holder ikke for Ano at jeg spiser ganske sunt eller passe mett. Jeg spiser for mye og forbudte ting som suketter, sukrin, proteinpulver, soyamelk, svart te, kaffe, ost, tahini, for mye proteiner, kylling, finnbiff, salt og ikke noe bær og for lite nøtter. For ikke å bli så mett som jeg trenger (for dermed å tilfredstille Anos krav om letthet og fravær av tegn på grådighet) spiser jeg heller masse tyggis og drikker masse te med soyamelk med suketter. Men tyggis og soyamelk er heller ikke akseptabelt, bare fire hakk bedre.
Men alle har dette problemet. Alle sier de vil bli sunnere og spise mindre, men også nyte og spise seg mette. Ikke spise mat de ikke liker bare fordi den er sunn og gå og sulte og føle seg ujorda dagen lang. Jeg skulle fulgt Anos ide om det perfekte kostholdet hadde det føltes slik jeg forestiller meg det, og jeg har jo gjort det tidligere, men Ano, som er en personifisert ide', lever ikke i en fysisk verden, men i en ide'verden, og tar ikke kroppens behov med i betraktningen. Sult er ,jeg har ikke ord for det, ugyldig eller noe. Så jeg må balansere kropp og ideal. Jeg må avpersonifisere idealet, sette lista i riktig høyde og ta hensyn til kroppen.
Nå har jeg lagd en dagsmeny og en alternativ dagsmeny som skal tilfredstille idealet, kroppen og fornuften.
Det blir da et fiskemåltid med salat, olivenolje, egg og avokado hver dag. Et kjøttmåltid som som oftest vil bestå av kyllingfilet og innimellom finnbiff eller karbonadedeig istedet (helst 2 ganger i uka dagsmeny 2), synnøve så lett gulost, tahini og salat. Siste måltid blir annerledes enn jeg er vant til men skaper den nødvendige variasjon jeg trenger, nemlig cottage cheese, lavkarbobær, sukrin, 2 biter hjemmelaget mørk sjokoladebar og nøtter. Soyamelk får jeg fortsette med, men tyggis blir redusert til 5 i antall. Hvis jeg klarer å følge menyene slavisk slipper jeg å taste inn på diett.no hele tida. Dagsmenyene gir 80/92 g fett, 45/42 g karb.,140/127 g prot. og 1481/1521 kcal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar