07.07.2010
Da jeg var 16 og holdt på å bli voldtatt av en voksen mann som kun så på meg som et objekt, var det det som fikk meg til å revurdere hvordan jeg fremstilte meg selv for andre. Jeg forsto at jeg måtte ta vare på meg selv og ta ansvar for egen opptreden.Jeg var på den tida særdeles bevisst min kropps effekt på menn
Da denne mannen kalte meg dum siden jeg ikke klarte å diskutere politikk med han på et høyt nok nivå, eller forresten, antakeligvis kun fordi jeg ikke stemte det samme som han, (FRP) tok jeg det til meg og begynte å lese selvutviklingsbøker for å bli klok og sikker i meg selv. Tror du ikke Gud ville dette? Det tror jeg.
Da jeg forsto at Gud sto bak all min smerte ble jeg så fri. Fri fra nag til mennesker som er uskyldige brikker i Hans spill. (Mennesker er selfølgelig ikke bare brikker i Hans spill, de er også ansvarlige for det de gjør.
Videre viste Gud meg at onani var noe jeg ikke skulle bedrive ved at den samme mannen satte seg i en stol dratt frem til døråpningen til gangen han visste jeg skulle komme til senere på kvelden(siden jeg alltid stelte meg sist)og dermed umulig kunne unngå å se han der han satt med hånda på tissen med badekåpen åpen. Jeg følte meg som en gris, slik jeg oppfattet han. Fikk et forvrengt bilde av meg selv i speilet.Så meg selv som tykk og stor som en gris.Bestemte meg der og da for å bli vegetarianer. Gris var det siste jeg ville ha på menyen. Den dagen ble jeg spiseforstyrra.
Gud står bak spiseforstyrrelsen også. Han ville at jeg skulle overvinne grådighet og finne føde av åndelig art som verdifullt også. Og for å bli frisk måtte jeg lære å stole på kroppen min og lytte til følelsene mine. Jeg hadde nemlig fortrengt alle følelsene og sluttet å stole på kroppen min da den samme mannen fortalte meg at sex og kjærlighet ikke var det samme. Jeg klarte ikke på den tida å skille disse to fra hverandre, så jeg oppfattet budskapet som at den kjærligheten jeg følte ikke var riktig kjærlighet. Dermed kunne jeg jo ikke stole på meg selv mer. Det skulle finnes en kjærlighet jeg ennå ikke visste om. OG DET STEMTE JO! Derfor sto Gud bak også dette. Han fikk meg til å ta et oppgjør med mitt lavere selv og være på utkikk etter den store kjærligheten jeg ikke ante noe om.
Jeg fant den etter mange år. Jeg fant den da jeg var 21. Før det var livet mitt et helvete. Etter det har det bare vært bra, selv om Gud etter å ha fått møte meg har rystet meg grundig. Gud er god. Jeg er så takknemlig.
Da jeg var 16 og holdt på å bli voldtatt av en voksen mann som kun så på meg som et objekt, var det det som fikk meg til å revurdere hvordan jeg fremstilte meg selv for andre. Jeg forsto at jeg måtte ta vare på meg selv og ta ansvar for egen opptreden.Jeg var på den tida særdeles bevisst min kropps effekt på menn
Da denne mannen kalte meg dum siden jeg ikke klarte å diskutere politikk med han på et høyt nok nivå, eller forresten, antakeligvis kun fordi jeg ikke stemte det samme som han, (FRP) tok jeg det til meg og begynte å lese selvutviklingsbøker for å bli klok og sikker i meg selv. Tror du ikke Gud ville dette? Det tror jeg.
Da jeg forsto at Gud sto bak all min smerte ble jeg så fri. Fri fra nag til mennesker som er uskyldige brikker i Hans spill. (Mennesker er selfølgelig ikke bare brikker i Hans spill, de er også ansvarlige for det de gjør.
Videre viste Gud meg at onani var noe jeg ikke skulle bedrive ved at den samme mannen satte seg i en stol dratt frem til døråpningen til gangen han visste jeg skulle komme til senere på kvelden(siden jeg alltid stelte meg sist)og dermed umulig kunne unngå å se han der han satt med hånda på tissen med badekåpen åpen. Jeg følte meg som en gris, slik jeg oppfattet han. Fikk et forvrengt bilde av meg selv i speilet.Så meg selv som tykk og stor som en gris.Bestemte meg der og da for å bli vegetarianer. Gris var det siste jeg ville ha på menyen. Den dagen ble jeg spiseforstyrra.
Gud står bak spiseforstyrrelsen også. Han ville at jeg skulle overvinne grådighet og finne føde av åndelig art som verdifullt også. Og for å bli frisk måtte jeg lære å stole på kroppen min og lytte til følelsene mine. Jeg hadde nemlig fortrengt alle følelsene og sluttet å stole på kroppen min da den samme mannen fortalte meg at sex og kjærlighet ikke var det samme. Jeg klarte ikke på den tida å skille disse to fra hverandre, så jeg oppfattet budskapet som at den kjærligheten jeg følte ikke var riktig kjærlighet. Dermed kunne jeg jo ikke stole på meg selv mer. Det skulle finnes en kjærlighet jeg ennå ikke visste om. OG DET STEMTE JO! Derfor sto Gud bak også dette. Han fikk meg til å ta et oppgjør med mitt lavere selv og være på utkikk etter den store kjærligheten jeg ikke ante noe om.
Jeg fant den etter mange år. Jeg fant den da jeg var 21. Før det var livet mitt et helvete. Etter det har det bare vært bra, selv om Gud etter å ha fått møte meg har rystet meg grundig. Gud er god. Jeg er så takknemlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar