50 calories more

As I am losing weight I have been thinking: why not go down to 43 again? But why should I? I have for a few days added 50 calories to reduce the speed of losing weight even more so I may get used to having a bit more on and hopefully ditch the desire to lose more when/if I reach 46 or 47 kilos. I want that to be the limit. I don't want to stare down into the darkness of death once more like i did when I weighed 44 and 43. I have lost my period again. It is important to not lose too much because the thinner I get the thinner I want to be and the more control I lose.

Habits as an anorexic.

I use the same fork every time I eat. It has to be beautiful, small and in silver. I also use the same knife and spoon. Other utensils may make me get into a habit of eating more, i fear.

I have to have it tidy and clean and I wash up my plate and utensils right after I have eaten.

I drink a lot of black tea with soy milk and sucralose liquid.

I use lot of artificial sweetener.

I eat a lot of raspberries (and strawberries) to avoid constipation.

I pinch my fat daily.

I weigh myself regularily, but I only do it when I think I will see a lower number than the last time.

I look at my fat in the mirror.

I count every gram of food on a food scale and write down all I eat in a diary on the internet so i am sure i don't eat too much.

I feel guilty for being so occupied with food and appearance.

I have to tear food in small pieces. I don't want to appear greedy or vulgar!

I have to watch something on the TV or internet while I am eating.

I have to be calm and not disturbed while eating.

I try to eat alone every time I eat.

I always use too large clothes so noone can tell my body shape or find me sexy.

I always want to be thinner.

I am always concern about people finding me too thin or fat.

I watch a lot of thinspo, masterchef program, documentaries about dieting and eating disorders.

I use a lot of salt.

I eat a lot of vegetables.

I never eat sugar or carbs with high GI.

I compare myself with models and thin girls younger and more fit than myself.

Kvinners verdier.

Tidligere, fastklemt i anoreksiens perspektiv, så jeg ned på de som ikke passet på at vekta var lav. Jeg skjønte ikke at andre orket å leve med en ikke-tynn kropp. Nå som jeg tenker på at de som er normalvektige og store beundrer jeg deres styrke. Fordi de ikke lar seg presse til å se ut som det alle presses til. At de står i mot. Det er styrke. Særlig om de prioriterer tjeneste for andre, naturlighet og helse fremfor utseende, og altså ikke skammer seg eller misliker kroppen fordi den ikke ligner idealet. Det "burde" heller være en skam at mennesker prioriterer utseendet høyt. Det var det tidligere. Nå er det liksom dårlig å ikke gjøre det. Da lar man kroppen "forfalle". Det er urettferdig å mene det når en person vier sitt liv til jobb og familie. Dette er en dedikasjon kvinner ikke får høre positive tilbakemeldinger på. Alt de gjør for andre taes som en selvsagt ting, og så blir man heller kritisert hvis man ikke finner tid til å lage maten fra bunnen av og å trene minst 3 ganger i uka (+ regelmessig stelle hår, hud og negler). Det er trist at så mange lar seg styre av de materialistiske og forfengelige menneskers verdier når de selv egentlig ikke bryr seg så mye om det.

Når Ano har taket.

Når anoreksien har taket på en er man i en fengselsscelle.
Man ser ingen andre idealer enn de den viser i murtaket.
Sliten i recovery har man anoreksien rundt benet som en jernkule.

fengslende anoreksia

Ano er den fengslende vennen man er avhengig av
fordi man venter på den bekreftelsen man ennå ikke har fått av den. 
Den kritiske, betingelsesfulle. 
Bekreftelsen som kunne gjort oss frie til å bli uavhengige.  
Vi tror kanskje at om den mest kritiske og perfeksjonistiske vil anerkjenne oss, da er vi trygge. 
Det er bare det at vi ønsker det fra det mest umulige og utilfredsstillende sted. 
Og saken er at Ano kan ikke gi oss det. Den er ikke lagd for slik en oppgave
og kan således aldri bli fornøyd. Dessuten kan jo ingen bli perfekte
så lenge de vil korrigere noe Gud aldri har bedt oss bry oss med, 
nettopp fordi det tilhører det uperfekte jorderiket. Det var liksom sjelelivet som skulle perfeksjoneres, 
og dithen kommer ikke Ano til. 
Der er det kun Gud som er Herre. Han som kan gi anerkjennelse.

SEE ME!

FACE ME!
FANCY ME!
FEEL ME!

FILL ME!
FUCK ME!
FEED ME!

FREE ME!

Balance

In recovery I had no energy to do much else than watching movies and being on internet, and I really wanted to get a hobby or four. Now I collect interesting and beautiful illustrations on pinterest, and find it amusing to discover a new and great illustrator. There are a lot of them! I hope to get energy to do yoga, and i have 2 blogs. This about ED and one for philosophy. To help others is what i like best. Now that help is only happening on the internet, but that is okey. Before I got an ED I was all into classical ballett, so I think I can be very into yoga, but back then I could hardly communicate with others because I was so focused on my body /ballett. I was consumed by it almost like having an ED. So it is hard to find a path for me. I have to find a balance so I use the yoga to feel well in my body, but that the goal must be not perfection, but to help others.

Anoreksia: et middel som ikke virker slik hensikten med det var.

Å bli tynn så en kunne glemme seg selv og være fri til å utfolde seg. Vel, det motsatte skjer når det å være tynn er betingelsen, fordi det er svært vanskelig å være fri når man distraheres av egen sult, ikke har energi, når en har smerter, må følge rutiner, spise spesiell mat og være aktiv for å forbrenne kalorier. Strategien feiler, men av mangel på en annen fortsetter vi i samme spor. Hva med å spørre seg om det kan finnes andre måter? Å glemme seg selv/ikke hemme seg selv kan man gjøre når som helst, men man må gi seg selv friheten uten betingelser.

Anoreksia kan også være en måte å ødelegge det man vil bli fri fra, men heller ikke det er en strategi som fungerer. Uansett hvor mye jeg sulter kroppen og dets tilhørende lave følelser og begjær vil det ikke forsvinne helt før kroppen slutter å fungere helt. Om man vil begrense sinne vil ikke det skje ved å fokusere på sinne. På lik linje med at man ikke blir fri fra seg selv ved å kontrollere seg selv. Man må skifte fokus. Velge å fokusere utover seg selv for å bli fri fra seg selv og fokusere på det som gjør en glad om en vil bli kvitt sinnet. 

Men du spør kanskje " men, er jeg bra nok til å gjøre det da?". Saken er at du vil kun oppleve at du er bra nok om du unner deg (og dermed også andre) frihet og glede.

17 mai og vektnedgang

I dag veide jeg 49,7 kg. Det går sakte, men sikkert nedover slik jeg ønsker. God 17 mai!

De som har spiseforstyrrelse har kommunikasjonsproblemer.

Spiseforstyrrelser og språk/kommunikasjon er en viktig sak for å forstå de som lider av det. Jeg husker at jeg kun (utenom den fysiske uttrykksformen) klarte å kommunisere med bilder i begynnelsen, fordi jeg som hun som kuttet seg ikke hadde lært ord for å beskrive følelser. Men også fordi det er liksom umulig å si til sin far og mor: kan du ikke vær så snill å elske meg? Kan du ikke vær så snill å bry deg om hva jeg tenker, vil og føler? Kan du ikke fremelske meg så jeg blir kjent med hvem jeg er? Når jeg så begynte å lese velskrevne bøker som satte ord på følelser fikk jeg ordene som ble verdifulle for meg til å forstå meg selv. Det gav en styrke.  

Å spise mye dekket symbolsk mitt behov for masse kjærlighet fordi jeg ingen hadde. Å kaste opp var å få rast ut av meg alle de ekle følelsene mamma hadde tatt ut på meg, forakten, hatet, bitterheten over pappas svik mot oss. Det avspennet også solar plexus. Å være tynn var å si jeg er liten i andres øyne (og trenger å fremelskes). Og fordi jeg ikke ble fremelsket trodde jeg at jeg måtte begrense mitt uttrykk på alle måter, ta minst mulig fysisk og psykisk plass i verden. De ville jo ikke se, høre eller vite av meg. Og jeg, jeg bare tilpasset meg.

Anorexia, a compensation

Why is it so important to be thin and small? To compensate for the space I use when I'm in a room with others. To compensate for being dominating and attention seeking. I limit my food to compensate for my lack of limits for what I might say, express emotionally or do when I'm angry. I control my eating because I can't control my emotions, my words and actions. I have an uncontrollable anger that comes very quickly and is very fiery. I must eat little to compensate for my lack of modesty. Jesus said: It is not what you take in your mouth that makes you unclean, but what comes out of it.

Mr. Ano is not a devil.

Mr Ano is not a devil in diguise. He is just helping us be thin and stay thin. The lack of self accept and body accept is our own. The hate someone has towards themselves is their own. Mr Ano is just a helper we want to help us because we don't accept our body. When we can accept how we are Mr. Ano is gone. 

Reverse dieting.

Reverse dieting is carefully increasing your calories after a period of drastic deficit with the goal of maintaining weight. Bulking on the other hand is eating a calorie surplus with the goal of gaining weight. Reverse dieting is a means to bring back to normal, a persons BMR that has been damaged due to drastic dieting. It is not as effective on a person who has not had damage to their BMR from drastic dieting and simply wants to try and increase their normal BMR. Utilized properly it is an appropriate intermediary step into a muscle building bulking phase following a fat shredding cutting period. 

In short in Norwegian: 
Når du vil beholde vekta:

Reverse dieting er å øke kalori-inntaket med med 50 - 100 kalorier fra karbohydrater eller fett  daglig  i syv dager , deretter innta 50-100 oppå der daglig i neste uke. Altså hvis du normalt inntar 1500 kalorier skal du innta 1550 i syv dager, 1600 de neste syv dagene osv. Vei deg ukentlig. Flere uker kan gå uten at du går opp i vekt. Når du så ser at du har gått opp skal du slutte å innta de 50-100 kalorier ekstra, men holde deg på det antall kalorier du har kommet opp til. Du skal på denne sakte måten unngå vektøkning. Hvis du i utgangspunktet trenger å redusere vekten kan du gjøre det når du har kommet frem til max kalori-inntak, og redusere inntaket med 15 % av dette max- kalori-inntaket. Men vent til kroppen har blitt vant til det økte inntaket en stund.

The best thing to do is to slowly increase your DAILY calories by 50-100 each week. With this small amount you should not see much change on the scale. If you do, you can remain at the same number of calories for another week and try increasing the following week. If you jump from 1200 to 2000 calories overnight, there will likely be fat storage, but increasing your calories by 50-100 on a weekly basis will give you body a chance to adapt. Whatever you're eating now start increasing by 50-100 calories per week. Continue doing this until you hit maintenance calories. Then, cut your intake by 15%. So if you're eating 1500 calories per day this week, next week it would be 1550. Carbohydrates are most effective at raising leptin levels as compared to fat and protein. 

After reverse dieting for a period of time you will come to a point where you have maxed out on the level at which you can increase your maintenance calories (without gaining weight).Once you are there and the world is at peace you have two choices to make: continue increasing your calorie consumption and begin bulking (aka adding muscle) or start back towards the way you came and drop body fat through a calorie deficient diet.  With either option, it is wise to stay at your new maintenance calorie level for a period of time to give you and your body some homeostasis and a fresh point at which to start your new transition.

For underweight people:

In order to gain weight and build muscle, you simply need to eat more. Try adding something additional each day for a week, approximately 50-100 additional calories. If you do not start to see any weight gain, add something else to your daily intake to increase another 50-100 calories. Keep increasing your intake slowly until you start to see your weight increase then hold at those calories until you stop gaining and slowly add more again. If you are recovering from ED, continue reverse dieting until you are at a healthy weight and maybe even continue into a bulking period and gain a little fat. If you are reverse dieting correctly you should only be putting on minimal fat, so don’t be overly alarmed. 

http://averagefitnessfreak.com/reverse-dieting-eat-more-and-maintain-weight/

How many calories? :Take your current body weight in pounds and multiply it by 14 and 17. Somewhere in between those 2 amounts will usually be your daily calorie maintenance level. A 180lb person would do 180 x 14 and 180 x 17 and get an estimated daily calorie maintenance level of somewhere between 2520-3060 calories. People who are female, older, less active or feel they have a “slow metabolism” should probably stick more towards the lower end of their estimate. People who are male, younger, more active, or feel they have a “fast metabolism” should probably stick more towards the higher end of their estimate.