Å bli tynn så en kunne glemme seg selv og være fri til å utfolde seg. Vel, det motsatte skjer når det å være tynn er betingelsen, fordi det er svært vanskelig å være fri når man distraheres av egen sult, ikke har energi, når en har smerter, må følge rutiner, spise spesiell mat og være aktiv for å forbrenne kalorier. Strategien feiler, men av mangel på en annen fortsetter vi i samme spor. Hva med å spørre seg om det kan finnes andre måter? Å glemme seg selv/ikke hemme seg selv kan man gjøre når som helst, men man må gi seg selv friheten uten betingelser.
Anoreksia kan også være en måte å ødelegge det man vil bli fri fra, men heller ikke det er en strategi som fungerer. Uansett hvor mye jeg sulter kroppen og dets tilhørende lave følelser og begjær vil det ikke forsvinne helt før kroppen slutter å fungere helt. Om man vil begrense sinne vil ikke det skje ved å fokusere på sinne. På lik linje med at man ikke blir fri fra seg selv ved å kontrollere seg selv. Man må skifte fokus. Velge å fokusere utover seg selv for å bli fri fra seg selv og fokusere på det som gjør en glad om en vil bli kvitt sinnet.
Men du spør kanskje " men, er jeg bra nok til å gjøre det da?". Saken er at du vil kun oppleve at du er bra nok om du unner deg (og dermed også andre) frihet og glede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar