Do I want to look like a flatchested child?

Yes! A girl about 12 who has just started developing breasts so she is almost flat. I was very thin when I was 12 and I was as tall as I am now so I'd like to look like that. I like the innocent sexuality, the unexperience of dirty mens minds. The happiness before all the bad experiences darkened my mind. I was happy about my body untill I was 16 and I got sick of men just being interested in my body. I felt I wasn't taken seriously. So I wanted to take responsibility of my body, not eat unhealthy and be sexy anymore, but be valued for my intelligence. I had been hung up on sweets and pretty boys, so I had to grow up and get control over my body, the desire for sex, attention and food.

When I felt weak I wanted to look like an innocent child, because to look sexy in that state will be taken advantage of. Now I don't need to be taken care of anymore. But I need to be weak, though, because I don't want to work for anybody. I don't want to feel like a nobody like I did when I was a child, criticised all the time. I want my freedom. I want to be care free like a child should be. I want a child hood where I have no responsibility and are loved even though I don't do something to please others, but just because I am me. And where I get freedom, not are over- controlled.

I have loved looking androgynous so people may not know if I am a irl or a boy after taking a closer look. I use mens clothes and have short hair.Then I am safe from sexual overtures.

If you have been over-controlled read this amazing article:http://blog.selfarcheology.com/2014/04/the-burden-of-being-over-controlled-as.html

Kvinners verdier.

Tidligere, fastklemt i anoreksiens perspektiv, så jeg ned på de som ikke passet på at vekta var lav. Jeg skjønte ikke at andre orket å leve med en ikke-tynn kropp. Nå som jeg tenker på at de som er normalvektige og store beundrer jeg deres styrke. Fordi de ikke lar seg presse til å se ut som det alle presses til. At de står i mot. Det er styrke. Særlig om de prioriterer tjeneste for andre, naturlighet og helse fremfor utseende, og altså ikke skammer seg eller misliker kroppen fordi den ikke ligner idealet. Det "burde" heller være en skam at mennesker prioriterer utseendet høyt. Det var det tidligere. Nå er det liksom dårlig å ikke gjøre det. Da lar man kroppen "forfalle". Det er urettferdig å mene det når en person vier sitt liv til jobb og familie. Dette er en dedikasjon kvinner ikke får høre positive tilbakemeldinger på. Alt de gjør for andre taes som en selvsagt ting, og så blir man heller kritisert hvis man ikke finner tid til å lage maten fra bunnen av og å trene minst 3 ganger i uka (+ regelmessig stelle hår, hud og negler). Det er trist at så mange lar seg styre av de materialistiske og forfengelige menneskers verdier når de selv egentlig ikke bryr seg så mye om det.

Den spirituelle årsak til anoreksia.

http://www.youreatopia.com/blog/2014/12/30/target-weight-recover-but-not-too-much.html
Her sier Gwen at spiseforstyrrelser skifter form fra en tid til en annen og fra en kultur til en annen, men er i essens det samme. Når hun bringer frem eksempelet om den religiøse begynner jeg å grine og mister helt lysten på de jordbærene jeg spiser, og får assosiasjoner i fleng. Av magre kropper som ofrer seg i fengselsceller og nonner som utpiner seg i trange rom i ensomhet og forestillinger om Gud, og jeg føler et sug etter den hellige anoreksia (igjen). Men den hellige anoreksia feiler fordi den kun viser uselviskhet symbolsk, og blir kun selvutslettelse.

Man må gi kroppen næring for å være uselvisk og tjenende. Vi trenger ikke være redde for at vi av Gud skal bli oppfattet som identifisert med kroppen, kjødet, selv om vi mater denne delen og føler de lave følelser, og til og med noen ganger mister besinnelsen og gir uttrykk for disse lave følelser og drifter. Vi trenger ikke å vise at vi tar avstand til den om vi er løsrevet på ordentlig. Vi trenger ikke å bevise noe for Gud eller mennesker. Det er kun oss selv vi trenger å overbevise om er guddommelig, for å være det, gi uttrykk for det.

Årsaken til anoreksia har jeg oftest tenkt er at jeg har følt meg sviktet av foreldre og venner, og delvis pga objektivisering (menns sex-fokus og mine foreldres materialistiske syn) jeg opprørsk sultestreiket mot, men innerst inne er årsaken spirituell. Og denne er av størst betydning. Den handler om det jeg nevnte ovenfor; min higen etter det guddommelige jeg ønsker å identifisere meg med og avstandstaken til kjødet. Som sagt feilet jeg ved å velge anoreksia fordi man får ikke avstand til det man hater og ikke vil vedkjenne seg. Kun ved å elske, akseptere, kroppen (ta vare på den) føler man seg løsrevet fra den. Da er man det man vil være. Da er man kjærlig. Da er man omsorgsfull og tjenende.

Dette er anoreksiens essens. Det handler om en feilslått måte å gi uttrykk på sin sanne identitet på.

Calories or life-energy.

This kirlian picture is of a hamburger. The energy seen is from the vegetables that come with it:

Even though a burger have more calories than half an apple the half apple have more life energy:

I know what I choose to build up my body with. 

Å kjenne former = å føle seg sexy.

Jeg følte meg stor i dag pga den plutselige økte vekten (pga mensen?) og fordi puppene var mye større og ikke til å unngå å kjenne. Dermed følte jeg meg også sexy et øyeblikk. Enten er jeg tynn, jentete og aseksuell eller med voksen kropp og sexy. Nå er det ufarlig å føle seg sexy. Og derfor kan jeg tørre å bli større. Det er jo ingen ekkel følelse i og for seg. Helt grei. Litt morsom også kanskje. Lenge siden jeg har opplevd kroppen slik. Jeg har ingen tanker om overgrep lenger.

Jeg var hos akupunktør i dag. Hun viste seg å være en ekspert på triggerbehandling. Jeg ble glad for endelig å komme borti en som gadd å gi triggerbehandling. Hun vrei en nål nedi muskelknutene. Hun gav meg elektroakupunktur på magens og miltens (som var utslitt av matmangel) energibane og vanlig akupunkturnåler på lunge (sorg), lever (fort sint) og tykktarm (vet ikke hvorfor akkurat den, men det punktet vet jeg er mye brukt), og en mellom øya (som jeg tror er noe alle får for å roe ned sinnet).Hun  tok to nåler på levermeridianen og to på enten milt- eller magemeridianen. De er partnere så det spiller ikke så stor rolle. Lunge og tykktarm er også partnere. (Jeg kan litt fordi jeg har noe utdannelse i kinesisk medisin og fotsoneterapi. Lærte alle meridianene utenat, ernæringsterapi, blomstermedisin, øreakupunktur m.m.)