Skjelettet smuldrer til sand og blåser bort.

Jeg spurte den anorektiske delen når den ville bli fornøyd. Det var ikke når det kun var knokler igjen. Nei, også skjelettet var i veien og måtte bort. 

Jeg tror forresten at om en person med anoreksi opplever å virkelig bli sett vil ikke behovet for å bli usynlig komme. Det er veldig få mennesker som har evnen til å se et menneske empatisk slik. Det er ikke bare de med anoreksi som bruker det kritiske øyet mye. Bare Gud kan se fra innerst til ytterst (og fullt ut akseptere det hele).

Den spirituelle årsak til anoreksia.

http://www.youreatopia.com/blog/2014/12/30/target-weight-recover-but-not-too-much.html
Her sier Gwen at spiseforstyrrelser skifter form fra en tid til en annen og fra en kultur til en annen, men er i essens det samme. Når hun bringer frem eksempelet om den religiøse begynner jeg å grine og mister helt lysten på de jordbærene jeg spiser, og får assosiasjoner i fleng. Av magre kropper som ofrer seg i fengselsceller og nonner som utpiner seg i trange rom i ensomhet og forestillinger om Gud, og jeg føler et sug etter den hellige anoreksia (igjen). Men den hellige anoreksia feiler fordi den kun viser uselviskhet symbolsk, og blir kun selvutslettelse.

Man må gi kroppen næring for å være uselvisk og tjenende. Vi trenger ikke være redde for at vi av Gud skal bli oppfattet som identifisert med kroppen, kjødet, selv om vi mater denne delen og føler de lave følelser, og til og med noen ganger mister besinnelsen og gir uttrykk for disse lave følelser og drifter. Vi trenger ikke å vise at vi tar avstand til den om vi er løsrevet på ordentlig. Vi trenger ikke å bevise noe for Gud eller mennesker. Det er kun oss selv vi trenger å overbevise om er guddommelig, for å være det, gi uttrykk for det.

Årsaken til anoreksia har jeg oftest tenkt er at jeg har følt meg sviktet av foreldre og venner, og delvis pga objektivisering (menns sex-fokus og mine foreldres materialistiske syn) jeg opprørsk sultestreiket mot, men innerst inne er årsaken spirituell. Og denne er av størst betydning. Den handler om det jeg nevnte ovenfor; min higen etter det guddommelige jeg ønsker å identifisere meg med og avstandstaken til kjødet. Som sagt feilet jeg ved å velge anoreksia fordi man får ikke avstand til det man hater og ikke vil vedkjenne seg. Kun ved å elske, akseptere, kroppen (ta vare på den) føler man seg løsrevet fra den. Da er man det man vil være. Da er man kjærlig. Da er man omsorgsfull og tjenende.

Dette er anoreksiens essens. Det handler om en feilslått måte å gi uttrykk på sin sanne identitet på.

Anoreksi - onani.

Å sulte seg / ha anoreksi er å dvele ved følelsen av mindreverd.
Det er som å onanere. Du dveler på følelsen, blir mer og mer ivrig,
til du når den "lille" død.

Anoreksi, en vei for selvutvikling.

De eventyr du husker best, som har satt sterkest inntrykk, beskiver ditt livs hovedtema. Dette lærte jeg av Benedicte Thiis som har skrevet bøker om drømme- og eventyrsymbolikk. Det er to eventyr som utmerker seg for meg. Det ene er Hans og Grete, det andre er den stygge andungen.

Grete spiser frekt og grådig av "forbuden frukt". Av den søte overflaten uten å spørre først.

Hun skyver "fristeren" heksa i ovnen. Dette betyr at hun renser det onde i seg selv, som var bl.a var det grådige og selviske. Hun kunne ikke brødfø hverken seg selv eller andre i familien og stjal, men etter at heksa ble brent forvandlet heksa seg til mynter som spratt opp fra pipa. Alkymi har skjedd. I en annen versjon ble stenene til edelstener. Edelstener er symbol på dyder. Så lave og smålige egenskaper ble erstattet av gode og storslåtte. Ild er lys som hun kunne se hva som var i sitt indre / underbevissthet (ovnen) med. Når hun erkjenner det onde blir hun fri fra det.

En anorektiker vil fri seg fra grådighet og selviskhet, akkurat som Grete. Hun kjemper kanskje med sin mor når hun projiserer sin egen ondskap på henne, så moren oppfattes som en heks. Men om hun skylder på sin mor for å drive henne til uselviske og grådige handlinger, eller mangler kontroll over andre aspekter av sin dyriske natur, så viser det at hun ikke har kontroll over sine tilbøyeligheter ennå. Når hun har fått kontroll over dette, og handler etter egen vilje istedenfor etter sitt lavere selvs vilje, er hun også fri fra heksa inne i seg og moren utenfor seg. Heksa kan være symbol på egoet og det destruktive. Som slangen i fortellingen om Adam og Eva og i fortellingen om Jesus i ørkenen.

Mange anorektikere kommer aldri så langt som Grete at de kan brødfø sin familie. De forblir i en tilstand der de ikke har noe å gi. Kanskje hun feilaktig identifiserer seg med de dårlige sidene hun finner inni seg? Om hun kunne skille mellom det høye og det lave og holde fast ved de høye og la de lave ende i skjærsilden der de hører hjemme ville hun behandlet seg selv bedre. Og når hun gjorde det ville hun hatt noe til overs også for andre. Hun ville tatt imot fra livet det hun trengte og dermed følt et behov for å dele med andre, berike andre. Ved da å bli satt pris på ville hun få bekreftet sin verdi i verden, og hun ville følt en mening med å være her, og slutte å sulte seg bort herfra.