4. feb. 2016

Skjelettet smuldrer til sand og blåser bort.

Jeg spurte den anorektiske delen når den ville bli fornøyd. Det var ikke når det kun var knokler igjen. Nei, også skjelettet var i veien og måtte bort. 

Jeg tror forresten at om en person med anoreksi opplever å virkelig bli sett vil ikke behovet for å bli usynlig komme. Det er veldig få mennesker som har evnen til å se et menneske empatisk slik. Det er ikke bare de med anoreksi som bruker det kritiske øyet mye. Bare Gud kan se fra innerst til ytterst (og fullt ut akseptere det hele).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar