Anoreksi, en vei for selvutvikling.

De eventyr du husker best, som har satt sterkest inntrykk, beskiver ditt livs hovedtema. Dette lærte jeg av Benedicte Thiis som har skrevet bøker om drømme- og eventyrsymbolikk. Det er to eventyr som utmerker seg for meg. Det ene er Hans og Grete, det andre er den stygge andungen.

Grete spiser frekt og grådig av "forbuden frukt". Av den søte overflaten uten å spørre først.

Hun skyver "fristeren" heksa i ovnen. Dette betyr at hun renser det onde i seg selv, som var bl.a var det grådige og selviske. Hun kunne ikke brødfø hverken seg selv eller andre i familien og stjal, men etter at heksa ble brent forvandlet heksa seg til mynter som spratt opp fra pipa. Alkymi har skjedd. I en annen versjon ble stenene til edelstener. Edelstener er symbol på dyder. Så lave og smålige egenskaper ble erstattet av gode og storslåtte. Ild er lys som hun kunne se hva som var i sitt indre / underbevissthet (ovnen) med. Når hun erkjenner det onde blir hun fri fra det.

En anorektiker vil fri seg fra grådighet og selviskhet, akkurat som Grete. Hun kjemper kanskje med sin mor når hun projiserer sin egen ondskap på henne, så moren oppfattes som en heks. Men om hun skylder på sin mor for å drive henne til uselviske og grådige handlinger, eller mangler kontroll over andre aspekter av sin dyriske natur, så viser det at hun ikke har kontroll over sine tilbøyeligheter ennå. Når hun har fått kontroll over dette, og handler etter egen vilje istedenfor etter sitt lavere selvs vilje, er hun også fri fra heksa inne i seg og moren utenfor seg. Heksa kan være symbol på egoet og det destruktive. Som slangen i fortellingen om Adam og Eva og i fortellingen om Jesus i ørkenen.

Mange anorektikere kommer aldri så langt som Grete at de kan brødfø sin familie. De forblir i en tilstand der de ikke har noe å gi. Kanskje hun feilaktig identifiserer seg med de dårlige sidene hun finner inni seg? Om hun kunne skille mellom det høye og det lave og holde fast ved de høye og la de lave ende i skjærsilden der de hører hjemme ville hun behandlet seg selv bedre. Og når hun gjorde det ville hun hatt noe til overs også for andre. Hun ville tatt imot fra livet det hun trengte og dermed følt et behov for å dele med andre, berike andre. Ved da å bli satt pris på ville hun få bekreftet sin verdi i verden, og hun ville følt en mening med å være her, og slutte å sulte seg bort herfra.