Om man skal slutte å identifisere seg med sultekunstneren må man erstatte det med en ny. Hvem er man dypere sett enn en som sulter seg og snakker ved å modellere kroppen? Om man har lagt sin stolthet i sin sultekunst og/ eller sin tynne kropp og sultingen tar slutt og kroppen endres vil selvbildet endres også. Jeg har endret kroppsbildet fra tynn til normal, og selvbildet fra anorektiker til en som er opptatt av helse og liker å være fysisk aktiv. Den grunnleggende identiteten er fortsatt å ville det gode og vite det sanne.
Sist jeg prøvde å gå opp i vekt, for noen måneder siden, hadde jeg ingen forestilling om hvordan jeg kom til å se ut når jeg hadde økt kroppsvekt, noe som skapte usikkerhet, og jeg syntes det å være tynn var attraktivt. Nå har jeg minnet om og et bilde av hvordan kroppen så ut da den veide 53 kilo og jeg pleide å trene styrketrening i tankene. Dette blir målet. 53 kilo valgte jeg fordi da var jeg fornøyd (selv om jeg ikke hadde noe imot å redusere vekten) og hadde mensen. Det er ikke sikkert jeg ender der, men det er trygt å ha et spesifikt mål å se frem mot. Nå som jeg har valgt å ville se sånn ut fremfor å være tynn som jeg er nå funker det. Da blir jeg ikke livredd av å se økt vekt, mer fett og muskler. Plutselig synes jeg det å være tynn er uinteressant når det er usunt for kroppen. Nå er ikke utseendet viktigere enn helse. Før veide jeg meg daglig. Nå er vekta satt bort.
Tror det er kjekt å tenke over disse tingene før man hopper i det og øker vekten. At man velger nytt kroppideal og selvbilde, og minner seg selv om ens grunnleggende identitet (hva som er de viktigste egentlig).
 |
| james jean |
Sist jeg prøvde å gå opp i vekt, for noen måneder siden, hadde jeg ingen forestilling om hvordan jeg kom til å se ut når jeg hadde økt kroppsvekt, noe som skapte usikkerhet, og jeg syntes det å være tynn var attraktivt. Nå har jeg minnet om og et bilde av hvordan kroppen så ut da den veide 53 kilo og jeg pleide å trene styrketrening i tankene. Dette blir målet. 53 kilo valgte jeg fordi da var jeg fornøyd (selv om jeg ikke hadde noe imot å redusere vekten) og hadde mensen. Det er ikke sikkert jeg ender der, men det er trygt å ha et spesifikt mål å se frem mot. Nå som jeg har valgt å ville se sånn ut fremfor å være tynn som jeg er nå funker det. Da blir jeg ikke livredd av å se økt vekt, mer fett og muskler. Plutselig synes jeg det å være tynn er uinteressant når det er usunt for kroppen. Nå er ikke utseendet viktigere enn helse. Før veide jeg meg daglig. Nå er vekta satt bort.
Tror det er kjekt å tenke over disse tingene før man hopper i det og øker vekten. At man velger nytt kroppideal og selvbilde, og minner seg selv om ens grunnleggende identitet (hva som er de viktigste egentlig).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar