Føler meg stor.

Jeg hadde ikke tenkt på hvordan jeg har følt meg før når jeg har spist mer og nok til å ikke være sulten. Ja, spist etter behov. I tre dager av fem denne uka har jeg av utålmodighet til å bli fysisk friskere inntatt ca 1750 kcal, som er 100 mer enn jeg hadde planlagt for denne måneden. Jeg har også inntatt disse 100 ekstra fordi jeg har merket at jeg var litt sulten på kvelden og har tenkt at nå som jeg vil bli frisk er det lurt å spise når jeg er sulten for å sikre at jeg går opp i vekt og fordi det er det en frisk person gjør når hun er sulten. Men nå som jeg har mer mat i meg og vet jeg er på vei opp føler jeg meg tykk når jeg ser andre mennesker og jeg føler meg tykk av å ikke være i underskudd. Vet ikke helt om jeg burde roe ned litt eller ikke. Jeg har hatt influensa i fire dager og har to av de ikke vært noe aktiv, men sulten er jeg likevel. Kroppen er så tilpasningsdyktig at jeg har vanskelig for å tro at kroppen liksom skal vite hvor mye den vil ha. Får den 1500 er det det den vil ha. Får den smaken av 1700 vil den ikke være mett før den får 1700.Ja, jeg husker sist jeg prøvde å gå opp i vekt og inntok på det meste over 2200 var jeg heller ikke mett før det. Det skremte meg litt, men det er jo egentlig ikke så viktig, men det sier noe om vanens makt, behovet for kontroll over kroppen og kroppens tilpasningsevne.

Stort sett har jeg positive tanker, altså. Glad jeg har klart å snu dette før jeg fikk organsvikt eller alvorlige skjelett- eller muskelplager.