Ikke manglende selvtillit.

Jeg leser ofte at de med spiseforstyrrelse har dårlig selvtillit. Jeg mener det ikke stemmer. De er ofte perfeksjonister som gjør det uvanlig bra på mange områder i livet, så de har ingen grunn til det. Det de derimot har grunn til er å mangle tillit til andres overbærenhet / vennlighet. Om de kunne stole på at andre kunne godta det å feile ville de ikke være så redd for at alt ikke ble perfekt og heller ikke manglet tillit til andre. De kan være vant til forventning om perfekte resultater og kritikk ved ethvert fremstøt som ikke falt i smak. En motstand mot å prøve noe nytt skyldes ikke dårlig selvtillit, men redselen for å ikke klare det perfekt ved første forsøk, og dermed risikere kritikk og følelsen av avvisning når andre blir skuffet over at det ikke ble perfekt. En slik kritisk holdning hos foreldrene internaliseres og blir deres egen. De blir flasket opp med sinne i form av kritikk. Et sinne de ødelegger kroppen sin med.

Det nevnes også manglende / dårlig selvfølelse. Det er mer alvorlig; at de mister seg selv i redsel, føler seg utenfor og er oppslukt av andres følelser, tanker, vilje, blikk og holdning.