49 kg og lettet.

Jeg er lettet fordi nå har vekta stoppet. Ikke fordi jeg har nådd kroppens set-point, men fordi jeg har redusert kalori-inntaket denne uka:

mandag	2 006
	1 853
	1 764
	1 956
	1 814
	1 763

Jeg satser på 1750 kcal neste uke i gjennomsnitt fordi jeg vil ikke opp mer. De første dagene var jeg så sulten! Men jeg gav meg ikke. I dag er jeg tilbake til normalen. Kroppen har skjønt at den ikke får det som den vil. Og det var nok derfor jeg fikk hodepine og sllapphet i går og i dag. Men jeg gir meg likevel ikke. Jeg har gått en times tur likevel. Jeg vet jeg er destruktiv, men jeg klarer ikke å leve med en stor kropp. Det er mer destruktivt for meg nå. Hadde jeg flyttet til et fremmed land som ikke er preget av skjønnhetstyranniet og materialismen i så stor grad, så kunne jeg gitt f... i å være så streng, men det gjør jeg ikke.

Nå veier jeg 49,1. Altså ned 1 kg på en uke. Og det var vann heldigvis! Vann føles og sees verst ut, synes jeg. Jeg er nå ganske fornøyd. Jeg ser bedre ut i speilet enn da jeg veide både 50 og da jeg veide 44. Jeg liker ikke å se normal ut, men jeg synes ikke det er bedre å se syk ut. Ingen blikk er bedre enn kritiske blikk. Men blikk vil jeg gjerne ha. Jeg vil ikke føle meg som et spøkelse heller. Jeg må finne en annen måte å skille meg ut på som ikke er destruktiv, eller hva?:) Jeg trenger ikke å gjemme bort tynne bein i tykke joggebukser mer, så jeg får se. Det er ikke det jeg prioriterer først akkurat. Jeg liker dessuten praktiske og komfortable klær, så da begrenser det utvalget en del.