Jeg har funnet en egen definisjon på en med spiseforstyrrelse: en som
veiledes av hat-tanker fremfor kjærlighets-tanker i sitt forhold til
kroppens behov.
Jeg skriver behov fordi en med spiseforstyrrelse reduserer mer enn mat (ved å spise mindre (anorektikeren), faste (tvangsspiseren) eller kaste opp (bulimikeren). Mange reduserer også behovet for søvn, hvile, adspredelser og sexuell utfoldelse.
Jeg tror de har opplevd at deres fysiske behov ikke har blitt anerkjent i høy nok grad da de var avhengig av voksne for å få de tilfredstilt, så de synes det er vanskelig å ta de på alvor selv når tiden har kommet til det. At behov vurderes utenfra fremfor utfra kroppen signaler.
Jeg skriver behov fordi en med spiseforstyrrelse reduserer mer enn mat (ved å spise mindre (anorektikeren), faste (tvangsspiseren) eller kaste opp (bulimikeren). Mange reduserer også behovet for søvn, hvile, adspredelser og sexuell utfoldelse.
Jeg tror de har opplevd at deres fysiske behov ikke har blitt anerkjent i høy nok grad da de var avhengig av voksne for å få de tilfredstilt, så de synes det er vanskelig å ta de på alvor selv når tiden har kommet til det. At behov vurderes utenfra fremfor utfra kroppen signaler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar