Ano's fantasiverden.

En med anoreksi / bulimi har noe magisk fore som kan sammenlignes med noe som ikke er ukjent, nemlig å f.eks å ta på seg "lykkebukser" eller "lykkesmykke/harelabb/beskyttelsesamulett" for liksom å kontrollere at dagen skal gå bra. Jeg har ikke bare kontrollert at matinntak og energiforbruk har passet Ano's standard, for å ha mitt på det rene så dagen skal bli best mulig. Jeg har også passet på å velge riktig bestikk (tynt og lite ungdomsbestikk) for å unngå grådighet og det å miste kontroll over mitt lavere selv, og valgt riktig truse (farge) for å unngå å få kjeft eller oppleve annen ubehagelig oppførsel som setter meg ut.

Det er magisk tenkning som barn gjør når de f.eks unngår de hvite strekene når de går over veien. Jeg har møtt voksne som fortsatt unngår komlokk, som blir redd det bringer 7 års ulykke om de knuser et speil osv. Overtro, altså, som hverken er en vitenskapelig eller spirituell sannhet.

Det er heller ikke uvanlig å skifte frisyre, hårfarge, kles-stil eller forandre interiør eller møbelplassering i et rom om man ønsker å forandre seg og ta et nytt steg i sin utvikling. Dette kan sammenlignes med når jeg har forandret kroppen min fordi jeg trenger å forandre noe jeg ikke klarer å forandre, som f.eks min personlighet jeg har opplevd ikke alle liker alle sider av, min seksualdrift som jeg syntes var plagsomt høy når jeg levde som singel (anoreksi reduserer denne), min tendens til å bli sint og nærtagen når noen var spydige forsøkte jeg også å sulte bort. Det siste funka dårligst. Uansett hvor redusert jeg var ble jeg ikke likegyldig til hvordan andre behandlet meg. Jo mer redusert jeg ble jo mer sårbar ble jeg, så det hadde motsatt effekt enn hensikten.

Saken er at om man er sammen med personer som liker en som en er kan man slappe av, glemme frykten og strategien " forandre meg" og glemme kroppen. Kroppen er noe som bare glir med, innunder personen man er, og med i aksepten. Det den med spiseforstyrrelse trenger er å bli anerkjent og likt og like seg selv.