Utenom de grunnene jeg allerede har fortalt om i tidligere innlegg, er en grunn at jeg har innsett at anoreksi som forsvars-strategi ikke funker slik jeg hadde håpet den skulle.
Jeg ble ikke mer åndelig. (Det funker bedre med en balanse mellom askese og grådighet)
Jeg fikk ikke mer kontakt med naturen. (Tar man ikke hensyn til sin egen natur har man heller ikke kontakt med den)
Jeg ble ikke mer beskyttet mot trakassering.(Jo mer kraftløs jeg ble jo mindre beskyttet jeg meg selv)
Jeg ble ikke mer ettertraktet (Jeg hadde for lite energi til å vise gutter/menn oppmerksomhet).
Jeg ble ikke mer lykkelig (føler man ikke velvære i kroppen er det vanskelig å være glad).
Jeg ble ikke mer fri. (Jeg trodde ikke tvangshandlingene skulle ta så mye tid og krefter som det gjør)
Likevel vil jeg si min livsvei var åndelig og at anoreksi var en vikrig del av min åndelige vei, bare at jeg overdrev askesen (bekjempet grådighet og andre kristne laster til det ekstreme og undertrykte seksualiteten). Jeg har hatt lykkelige stunder hvor jeg har klart å glemme meg selv (fordi jeg ikke skammet meg over kroppen) og føle meg fri, og vært glad for tynnheten når jeg har sett meg i speilet og når jeg har berørt hoftebeina, men det har ikke vart i lang tid av gangen. Nå føler jeg meg vel hele tiden fordi kroppen er tilfreds.
Jeg ble ikke mer åndelig. (Det funker bedre med en balanse mellom askese og grådighet)
Jeg fikk ikke mer kontakt med naturen. (Tar man ikke hensyn til sin egen natur har man heller ikke kontakt med den)
Jeg ble ikke mer beskyttet mot trakassering.(Jo mer kraftløs jeg ble jo mindre beskyttet jeg meg selv)
Jeg ble ikke mer ettertraktet (Jeg hadde for lite energi til å vise gutter/menn oppmerksomhet).
Jeg ble ikke mer lykkelig (føler man ikke velvære i kroppen er det vanskelig å være glad).
Jeg ble ikke mer fri. (Jeg trodde ikke tvangshandlingene skulle ta så mye tid og krefter som det gjør)
Likevel vil jeg si min livsvei var åndelig og at anoreksi var en vikrig del av min åndelige vei, bare at jeg overdrev askesen (bekjempet grådighet og andre kristne laster til det ekstreme og undertrykte seksualiteten). Jeg har hatt lykkelige stunder hvor jeg har klart å glemme meg selv (fordi jeg ikke skammet meg over kroppen) og føle meg fri, og vært glad for tynnheten når jeg har sett meg i speilet og når jeg har berørt hoftebeina, men det har ikke vart i lang tid av gangen. Nå føler jeg meg vel hele tiden fordi kroppen er tilfreds.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar