Er ikke overspising ved tilfriskning et unødvendig onde?

Jeg diskuterer på http://www.youreatopia.com/ omkring nødvendigheten av å oppfordre til å fortsette å overspise og spise usunn mat hvis de med spiseforstyrrelse begynner med det i sin tilfriskningspeiode. Det blir sagt at det er bra for psyken å gi slipp på kontrollen og bra for kroppen å få masse mat som er lett fordøyelig siden den trenger all energi den kan få.

Å gi kontrollen bort til kroppen, er det et skritt bedre enn å overlate den til et for strengt sinn? Er ikke det å gå i motsatt retning av det vi ønsker? Er det ikke fra sinn til ånd og intuisjon vi skal bevege oss, og ikke fra sinn ned til kropp og instinkter? Jeg mener man ikke er frisk før man overlater styringen til et kjærlig sinn, som er i stand til å ta vare på kroppen. Kjærligheten vil erstatte den strenge Herr Ano. Han vil fordufte som den illusjonen han er når kjærlighet trer inn i hans sted. Kjærlighet og hat kan ikke bo i det samme hjertet. Uansett om veiledningen kommer fra det lave eller det høye er det vi selv som styrer i den retning vi vil. Vi velger om vi ønsker å følge Guds veiledning / intuisjonen eller ikke. På youreatopia anbefales det intuitiv spising, men hvordan er det mulig? Kroppen er drevet av instinkter. Sinnet av tanker og følelser. Man spør ikke ånden hva kroppen vil ha til middag!

En anorektiker vil spise perfekt og hater at kroppen kommer med innvendinger. Hun sier hold kjeft til kroppen når den maser om mat og hvile. Den slutter ikke å si ifra, men hun slutter å høre. Til slutt er hun så vant til kroppens sult og tretthet at hun bare lever med det som om det var noe som fulgte med det å leve med en kropp. Jeg er redd at hvis man ikke erstatter Herr Ano med noe annet i sinnet vil han og hans hat forflytte seg til kroppen og der uttrykke dette ved å glefse til seg mat som en varulv. Bulimi kalles ulvehunger, og de er som besatt av mat. De er besatt liksom av en ond ånd  som tar over kontrollen. Og det å være slave av kroppen, det kan ikke være tilfriskning. Det kan bare redde kroppen fra å sulte ihjel. Kroppen skal ikke være herre over sinnet! Mange lider når de får ulvehunger når de slutter å knipe inn på matinntaket. De føler de har null kontroll og skammer seg over hva de gjør. Noen velger da å kaste opp, kompensere med avføringsmidler, trene mye eller faste. Ingen av delene fører til noe bedring. På http://www.youreatopia.com/ mener de at de heller skal akseptere overspising.

Jeg mener moderasjon av matinntak er viktig, og at det er styrt av et kjærlighetsinfluert sinn som lytter til kroppens behov og bruker av sitt kunnskapsforråd for å gi det beste det kan oppdrive. Det blir man frisk av. Man blir ikke frisk av å slippe Herr Ano løs så han virrer dit han vil og besetter det han vil. Det ene øyeblikket kroppen, det andre øyeblikket sinnet. Først bokstavelig talt gi faen i kroppen og etterpå få kjeft for det. Det er et helvete!

Til neste argumentet om at junk food, sukker etc. er bra for en anorektiker fordi det er lett fordøyelig og siden de trenger all energi de kan få ,vil jeg si: Det finnes sunn mat som er lett fordøyelig også.