Mamma pleide ofte å si ordet grådig. Hun kalte de som spiste mye for grådige, og sparte ikke på forakten når hun sa det. Hun foraktet de fete. Forakten spratt ut av hennes kropp som store sandkorn ut i rommet. Jeg fikk på samme tid høre at jeg spiste mye, og hørte av en venninnes mor at jeg hadde god apetitt. Da jeg var 16 og syntes jeg spiste mye, ble jeg redd jeg var grådig. For en feiltakelse! Grådighet har ikke med kroppens behov å gjøre! Nå vet jeg at mamma selv er grådig, selv om hun ikke spiser mye. Hun kjøper alt hun ser og liker, uansett pris, fordi hun klarer ikke å styre seg. Hun elsker ting. Vakre ting og klær. Hun klarer heller ikke styre munnen sin. Hun snakker konstant. Hun tenker høyt så andre blir okkupert av hennes sinn, som fyller hele rommet.
Grådighet er et begjær uten styring. Uten måtehold. Et begjær som er rettet mot noe materielt som skal fylle tomrommet. Men ånd dør innestengt i tomme ting! Det er ånden hun trenger å frisette, ikke å fylle på med tomhet (åndsløse ting) i tomheten inni seg. Tomheten innvendig skulle hun fyllle med det kjærlighet tiltrekker. Hun kjøper og snakker mer enn det er behov for. Hun skulle ha holdt kjeft om grådighet.
Grådighet skyldes ikke bare tomhet, men også frykten for ikke å ha nok. En frykt som egentlig handler om frykten for å dø, å ville sikre seg, i mangel på tillit til Gud.
Grådighet kan ha med spiseforstyrrelse å gjøre. Det er mange som spiser for å fylle en indre tomhet, med et begjær, ikke for mat egentlig, men for et liv! En anorektiker som har isolert seg og så begynner å spise uten å fylle dagen med noe som gir henne livsglede, vil kunne begynne å overspise. Det kan begynne med vanlig sult fordi kroppen er utsultet, og fortsette i konstant overspising som fyller hele livet hennes. Fyller hele tomheten hun tidligere befant seg inne i, men som hun nå er på utsiden av. Hun har fart ut av seg med sinnekraft, og er ute av seg og redd fordi hun har gitt fra seg kontrollen. Hun skulle aldri ha gitt fra seg kontrollen. Hun er ikke Herr Ano. Hun er kjærlighet.
Grådighet skyldes ikke bare tomhet, men også frykten for ikke å ha nok. En frykt som egentlig handler om frykten for å dø, å ville sikre seg, i mangel på tillit til Gud.
Grådighet kan ha med spiseforstyrrelse å gjøre. Det er mange som spiser for å fylle en indre tomhet, med et begjær, ikke for mat egentlig, men for et liv! En anorektiker som har isolert seg og så begynner å spise uten å fylle dagen med noe som gir henne livsglede, vil kunne begynne å overspise. Det kan begynne med vanlig sult fordi kroppen er utsultet, og fortsette i konstant overspising som fyller hele livet hennes. Fyller hele tomheten hun tidligere befant seg inne i, men som hun nå er på utsiden av. Hun har fart ut av seg med sinnekraft, og er ute av seg og redd fordi hun har gitt fra seg kontrollen. Hun skulle aldri ha gitt fra seg kontrollen. Hun er ikke Herr Ano. Hun er kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar