Ubehersket og kontrollerende.

I natt gikk det opp for meg at mitt kontrollbehov antakeligvis skyldes det faktum at jeg har liten eller ingen kontroll over følelsene mine, på hvordan jeg reagerer. Dette er skremmende når jeg har et ideal milevis fra å oppføre seg "naturlig" og ubehersket som et dyr. Jeg har ytterpunktene; kontrollerende og ubehersket. Jeg har kontroll over det ytre, men ikke det indre. Kontroll på hva som kommer inn, men ikke hva som kommer ut.

Noen blir imponert over min selvdisiplin og prinsippfasthet,
men jeg glemmer ikke at jeg mangler spontanitet
fordi jeg drar kontrollen for langt.