Jeg har tenkt litt på hva det kommer av at jeg og andre med spiseforstyrrelser har en følelse av liten verdi, slik jeg nevnte i forrige innlegg, og svaret kom raskt: Etter å ha blitt behandlet som et objekt, ved andres egoisme. Liten verdi i andres øyne, altså. Blir man derimot elsket blir man bekreftet og ser sin fullstendighet. I en slik tilstand vil man ikke nekte seg selv mat eller være destruktiv på andre måter. Men Bahaullah sier fra Gud at vi skal se med vårt eget øye, ikke andres. Og med Guds øyne, ikke de dømmende øynene. God onsdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar