En artikkel om akkurat det jeg tenkte skrive om.

Ikke så kuult å slanke seg når mange andre også gjør det. Tidligere var jeg en av få som drev med det mer enn et par uker, og definerte meg selv, skilte meg fra massen ved å gjøre det. Nå er det så mange som slanker seg og trener for utseendets skyld og har det som livsstil, i tillegg til et økende antall av de med spiseforstyrrelse som også slanker seg. Å ha "anorektiker" som identitet er lite kuult. Man er da en mislykket slanker fordi man ikke klarer å være passe slank, glad, sterk og livlig. Man er ikke naturlig slank, og trener ikke fordi det er gøy og gir en noe i livet, men fordi en må det for å holde seg tynn. Det er et mislykket prosjekt anorektikeren driver med, fordi det er unaturlig, mangler balanse, og stripper en for personlig særpreg og kroppsmasse.

At en ikke passer inn og er utenfor er en illusjon. Vi burde ikke definere oss selv basert på noen få personlighetstrekk, fordi vi da blir annerledes enn veldig mange flere enn om vi definerte oss selv med alle våre trekk. Vi burde se på menneskers likheter, ikke forskjellene som adskiller. Vi kan alltids finne noe likt som sammenbinder oss med andre.

http://www.psychologytoday.com/blog/hunger-artist/201408/recovery-anorexia-why-the-rules-do-apply-you