Lige om lidt

Jeg leste på ROS sin hjemmeside i dag der det var anbefalt bøker om spiseforstyrrelser, og fant en boktittel jeg ikke har lest før; nemlig "Lige om lidt" av Kirsten Kallesøe. Jeg fant boka på biblioteket  i Agder fylke og ser frem til å lese den. Jeg har hørt intervju av henne og lest litt på hjemmesidene hennes.http://www.kirstenkallesoe.com/index.php

Intervju: http://familiekanalen.tv/?portfolio=kirsten-kallesoe-erfaringer-med-spiseforstyrrelse-og-selvskade-lang-Version

Det var to ting hun sa som jeg grep meg. Det var to sammendrag av hva spiseforstyrrelser handler om. Jeg omskriver poengene med egne ord:

Jo mer jeg blir fremelsket
jo mindre blir spiseforstyrrelsen.

Jo tommere livet er
jo mer plass får spiseforstyrrelsen.

Hun sier i intervjuet at da hun var syk ikke visste hva hun skulle bruke livet til. Jeg har hørt andre jenter si noe lignende; om jeg ikke skal ha en spiseforstyrret atferd, hva skal jeg så ta meg til?

Det i behandlingen som førte til tilfriskning var da behandlerne begynte å tro at hun selv visste hva hun trengte og ville. De begynte å undersøke henne som en ressurs istedenfor å være bedrevitende behandlere som lette etter feil å fikse. De begynte å stille mer spørsmål enn de gav svar. Ved å få denne deres interesse fikk hun ideer. Og de ideene støttet de! Det ble veien til å lage og mestre eget liv.