Den beskjeden jeg fikk om natten har som sagt preget meg dypt og som et lys vist meg kjernen av problemene mine. Jeg er så takknemlig for denne hjelpen fra oven. Jeg har ikke sultet meg noe idag. Faktisk sto jeg opp i fire-tida i natt og spiste bittelitt fordi jeg var så sulten at jeg våknet av det. Jeg har inntatt 1550 kalorier idag! Og jeg er stolt og glad for det. Fett på kroppen er ikke farlig. Avvisningen har allerede skjedd. Ok, pappa avviser meg fortsatt, men det har aldri hatt noe med meg å gjøre. Det var aldri noe med meg som var årsaken. Jeg bare ble usynlig for visse (selvopptatte) mennesker. Jeg ble ikke speilet.
Jeg ser nå at grunnen til at jeg blir nervøs sammen med andre om jeg har behov for noe skyldes at mine behov ikke ble sett og tilfredstilt av foreldrene mine. Jeg blir redd for å være til bry. Jeg har lært å ta hensyn til egne behov langt på vei, men er fortsatt nervøs når jeg er sammen med andre og ikke vet om de også vil ta hensyn.
Jeg føler nå motivasjon til å bli frisk. Lyset har kommet inn i meg. Jeg spiste så kroppen gikk opp til 49,5 i vekt for mammas skyld, og det funka ikke i lengden, men nå er det jeg som vil bli normal og sunn. Jeg vil ikke ødelegge kroppen mer. Jeg vil ikke dø pga anorexi. Jeg veier 47 nå, med BMI på 16,4, men vil ha som målsetning å tåle å veie 54 og ha en BMI på 18,47, som er 0,3 poeng under grensen for undervekt. Jeg vil bli sterkere fysisk, få bedre utholdenhet, få bedre humør, ikke være redd for benskjørhet og svekkelse av andre deler av kroppen, få overskudd, kunne trene uten å bli stoppet av sult, energiløshet og forkjølelser og få sterkere hud og kapillærer så jeg ikke så lett får blodblemmer i munnen (noe som har med nivået av kjønnshormonene å gjøre).
Jeg vil ikke raskt opp i vekt og jeg vil ikke gjøre store forandringer fort, men bygge meg opp sakte. Jeg kommer til å fortsette å telle kalorier fordi jeg tør ikke kun følge kroppens signaler og jeg vil ikke bli fet.
Jeg har allerede i noen uker trent litt styrke på ball hjemme fordi fysioteraputen jeg går til hver uke synes det er veldig viktig at jeg blir sterkere. Jeg har kjempelyst til å begynne å trene på Elixia. Der har de balllett, yoga og masse apparater. Men jeg er fortsatt for svak, så jeg vil vente. Når det kommer et godt tilbud slår jeg til. Jeg skulle ønske jeg kunne begynt i dag, men hvordan kroppen taklet den lille gåturen til butikken jeg tok i stad viser at jeg ikke er rede. Jeg har ikke energi og styrke nok ennå. Jeg vil begynne med å øke inntaket med 100 kalorier så det blir 1400, uten å øke gå-mengden. Yoga har jeg ikke gjort på et par uker, fordi jeg har satset på å gjøre styrke-øvelsene daglig. Jeg trenger styrke mer enn fleksibilitet nå.
Jeg passer på å ihvertfall gjøre disse to øvelsene:
Øvelse: Ryggløft med nedtrekk av armer, klem skulderbladene sammen. Hva trenes: Ryggstrekkerne samt muskulaturen mellom skulderbladene. Hvordan: Ligg på mage på gulvet eller på en fitness-ball. Hold armene strake over hodet, løft opp overkroppen, og trekk armene ned inn mot ryggsøylen ved å bøye i albuleddet og presse skulderbladene nedover og bakover. Strekk armene ut igjen og senk overkroppen rolig tilbake før du gjentar.
og: Diagonal rygghev på fitnessball. Strekk så lang du er, diagonalt, og hold 2-3 sekunder, før du bytter ben/arm.
At jeg følte meg avvist handlet ikke om meg personlig. Kjærlighet helbreder alt. Det får enhver til å bli snill med seg selv og andre, og blomstre.
Jeg ser nå at grunnen til at jeg blir nervøs sammen med andre om jeg har behov for noe skyldes at mine behov ikke ble sett og tilfredstilt av foreldrene mine. Jeg blir redd for å være til bry. Jeg har lært å ta hensyn til egne behov langt på vei, men er fortsatt nervøs når jeg er sammen med andre og ikke vet om de også vil ta hensyn.
Jeg føler nå motivasjon til å bli frisk. Lyset har kommet inn i meg. Jeg spiste så kroppen gikk opp til 49,5 i vekt for mammas skyld, og det funka ikke i lengden, men nå er det jeg som vil bli normal og sunn. Jeg vil ikke ødelegge kroppen mer. Jeg vil ikke dø pga anorexi. Jeg veier 47 nå, med BMI på 16,4, men vil ha som målsetning å tåle å veie 54 og ha en BMI på 18,47, som er 0,3 poeng under grensen for undervekt. Jeg vil bli sterkere fysisk, få bedre utholdenhet, få bedre humør, ikke være redd for benskjørhet og svekkelse av andre deler av kroppen, få overskudd, kunne trene uten å bli stoppet av sult, energiløshet og forkjølelser og få sterkere hud og kapillærer så jeg ikke så lett får blodblemmer i munnen (noe som har med nivået av kjønnshormonene å gjøre).
Jeg vil ikke raskt opp i vekt og jeg vil ikke gjøre store forandringer fort, men bygge meg opp sakte. Jeg kommer til å fortsette å telle kalorier fordi jeg tør ikke kun følge kroppens signaler og jeg vil ikke bli fet.
Jeg har allerede i noen uker trent litt styrke på ball hjemme fordi fysioteraputen jeg går til hver uke synes det er veldig viktig at jeg blir sterkere. Jeg har kjempelyst til å begynne å trene på Elixia. Der har de balllett, yoga og masse apparater. Men jeg er fortsatt for svak, så jeg vil vente. Når det kommer et godt tilbud slår jeg til. Jeg skulle ønske jeg kunne begynt i dag, men hvordan kroppen taklet den lille gåturen til butikken jeg tok i stad viser at jeg ikke er rede. Jeg har ikke energi og styrke nok ennå. Jeg vil begynne med å øke inntaket med 100 kalorier så det blir 1400, uten å øke gå-mengden. Yoga har jeg ikke gjort på et par uker, fordi jeg har satset på å gjøre styrke-øvelsene daglig. Jeg trenger styrke mer enn fleksibilitet nå.
 |
| det er selvsagt ikke meg på bildet |
Øvelse: Ryggløft med nedtrekk av armer, klem skulderbladene sammen. Hva trenes: Ryggstrekkerne samt muskulaturen mellom skulderbladene. Hvordan: Ligg på mage på gulvet eller på en fitness-ball. Hold armene strake over hodet, løft opp overkroppen, og trekk armene ned inn mot ryggsøylen ved å bøye i albuleddet og presse skulderbladene nedover og bakover. Strekk armene ut igjen og senk overkroppen rolig tilbake før du gjentar.
 |
| det er selvsagt ikke meg på bildet |
At jeg følte meg avvist handlet ikke om meg personlig. Kjærlighet helbreder alt. Det får enhver til å bli snill med seg selv og andre, og blomstre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar