47 i dag!

Så glad! 47 kg blank.

1300

Jeg var visst litt kjapp da jeg sa jeg var kvitt mensen. Den kom idag, etter 38 dager! Kan det være ekte mens da, mon tro? Det var mange-og tredve dager mellom de andre gangene også. Hm. Ja, ja, who cares?

Nå har jeg nedjustert kalori-inntaket gradvis de siste tre dagene: 1532, 1428, 1376 og vil snart ligge på målet; 1300 kcal. Det er deilig å ha en målsetning igjen, i fravær av et mer fornuftig et.

Anoreksi - onani.

Å sulte seg / ha anoreksi er å dvele ved følelsen av mindreverd.
Det er som å onanere. Du dveler på følelsen, blir mer og mer ivrig,
til du når den "lille" død.

Yoga igjen.

Endelig har jeg begynt med yoga igjen. Det er den første gangen som er vanskeligst å gjøre. Etter den ene er man i gang og da går det lettere. Det er nesten som å sykle. Har man først satt seg på og tråkket de første tråkkene er det lettere å fortsette. Jeg gjør det hjemme.  Mulig jeg vil gjøre det på Elixia når jeg har blitt sterk og myk igjen. Idag var 2. gang og jeg var kjempemotivert og hadde energi og styrke til å ta i litt også, forbausende nok. Av erfaring gjennomfører jeg med glede når jeg gjør det annenhver dag. Hver dag blir jeg litt stressa av, og da dropper jeg det etter en viss tid.

Jeg har spasert 60 min. og inntatt 1550 kcal dgl i 3 uker nå. Jeg har ikke gått hverken opp eller ned i løpet den tiden. Jeg tror jeg må sulte for å gå ned. Jeg sulter ikke nå. Jeg svitsjer for det meste mellom 49,2 og 49,8. Det er jo en vekt jeg egentlig bør ligge på for å ikke være for undervektig. Jeg bør jo ikke sulte, men heller ha energi til å trene litt og annet, men Herr Ano er godt integrert og høres ut som min vilje, så jeg kan ikke la være å bry meg om tanken om å gå ned. Forskjellen nå fra før er at jeg ikke er redd og tvinger meg selv til sult og mer aktivitet for å gå ned. Det er ikke så motiverende å gå ned heller, fordi jeg vet jeg blir enda svakere av det, og jeg har ikke bygd opp styrken ennå så å miste mer muskelmasse har jeg ikke "råd" til. Og hva er vitsen med å bli mager? Jeg tenker nesten like mye på at jeg har lyst til å bli veltrent, men det er umulig når jeg går ned i vekt eller er sliten av underskudd.

Yoga har god virkning på vekta mi. Det vet jeg av erfaring, så om jeg er heldig går jeg ned litt hvis jeg klarer å fortsette lenge. Jeg har egentlig penere kropp nå som det er litt kjøtt og flesk på den, men jeg blir jo ikke noe glad av å være tiltalende for menn sånn. Noen ganger er det betryggende å se at jeg ser normal ut. Andre ganger får jeg litt hetta. Og ute blandt folk føler jeg meg trygg for kommentarer, men usynlig normal. Identitetsløs som en grå mus, liksom. Ikke kuult.

Jeg håper yogaen gir energi til å ta i litt så jeg bygger opp styrken med den, og jeg synes dete r gøy å være myk og jobbe meg til å gå i spagat. Jeg var bare få cm unna sist periode jeg trente. Om jeg bare kunne trene det sammenhengende et år tilsammen så hadde jeg blitt sterk og myk, og det hadde hjulpet ganske mye på min selvtilfredshet eller hva jeg skal kalle det.

Det er ikke tynnhet som tiltrekker menn (og kvinner).

Det er (selv) tillit. http://jamiecatto.wordpress.com/2012/10/24/how-to-attract-men/

Think to yourself ‘how would a totally confident woman sit in this chair? – how would she walk down this street? How would she enter this room?’ – practice these kinds of questions and experiments and I promise you you will be amazed at the difference. You will receive compliments from men and women all over the place, often mistaking your new radiance for weight loss!

Utgangen til den onde sirkel.

Jeg tenkte nå at jeg burde fokusere på å ha en ny hensikt med det jeg skriver her, at jeg bør ha som hensikt å skrive for andres fordel, ikke min egen. At jeg slutter helt å skrive det jeg føler for i mitt lavere selv, og kun skriver hva andre kan ha nytte av. At jeg skriver positivt, inspirerende og lærerikt.

Jeg har brukt denne bloggen selvisk, men hva om jeg endrer innstilling? Da kommer frykten straks og jeg kjenner behovet for å være tynn. Hvorfor spør jeg da. Fordi jeg er så utsultet på bekreftelse av verdi.

Men det behovet er ikke en god grunn til å sulte seg eller være selvisk. Om jeg skriver for andres skyld vil jeg føle meg mer verdifull og da får jeg bekreftelse slik jeg trenger.

Jeg har ikke behov for å bli sett for den stakkarslige, den pene, den spesielle eller den kloke. Jeg har behov for å bli sett for den kjærlig-kloke personen jeg kan være. Jeg har gått i en ond sirkel ved navn selviskhet. Når jeg tenker etter føler jeg aldri behov for å være tynn eller usynlig når jeg har overskudd til å bry meg om andre og setter de foran meg selv.

hans og grete, slutten

Utgangen til den onde sirkel er hjertet.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Passende sitat fra Bahai-skriftene:

Key to Self Mastery

"Today the confirmations of the Kingdom of Abha are with those who renounce themselves, forget their own opinions, cast aside personalities and are thinking of the welfare of others... Whosoever is occupied with himself is wandering in the desert of heedlessness and regret. The 'Master Key' to self-mastery is self-forgetting. The road to the palace of life is through the path of renunciation."

(Abdu'l-Bahá: Star of the West, Vol. XVII, p. 348)