Utgangen til den onde sirkel.

Jeg tenkte nå at jeg burde fokusere på å ha en ny hensikt med det jeg skriver her, at jeg bør ha som hensikt å skrive for andres fordel, ikke min egen. At jeg slutter helt å skrive det jeg føler for i mitt lavere selv, og kun skriver hva andre kan ha nytte av. At jeg skriver positivt, inspirerende og lærerikt.

Jeg har brukt denne bloggen selvisk, men hva om jeg endrer innstilling? Da kommer frykten straks og jeg kjenner behovet for å være tynn. Hvorfor spør jeg da. Fordi jeg er så utsultet på bekreftelse av verdi.

Men det behovet er ikke en god grunn til å sulte seg eller være selvisk. Om jeg skriver for andres skyld vil jeg føle meg mer verdifull og da får jeg bekreftelse slik jeg trenger.

Jeg har ikke behov for å bli sett for den stakkarslige, den pene, den spesielle eller den kloke. Jeg har behov for å bli sett for den kjærlig-kloke personen jeg kan være. Jeg har gått i en ond sirkel ved navn selviskhet. Når jeg tenker etter føler jeg aldri behov for å være tynn eller usynlig når jeg har overskudd til å bry meg om andre og setter de foran meg selv.

hans og grete, slutten

Utgangen til den onde sirkel er hjertet.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Passende sitat fra Bahai-skriftene:

Key to Self Mastery

"Today the confirmations of the Kingdom of Abha are with those who renounce themselves, forget their own opinions, cast aside personalities and are thinking of the welfare of others... Whosoever is occupied with himself is wandering in the desert of heedlessness and regret. The 'Master Key' to self-mastery is self-forgetting. The road to the palace of life is through the path of renunciation."

(Abdu'l-Bahá: Star of the West, Vol. XVII, p. 348)