Jeg leste nettop i bloggen til Madelen som sliter med anoreksi at hun sier at det for henne handler om å ikke føle seg verdifull. Jeg har en betraktning angående det som viser at jeg aldri har trodd jeg var lite verdifull, men jeg oppfattet det slik at andre (foreldrene mine) anså meg som lite verdifull. Og det var deres oppfatning av meg jeg speilet ved å bli liten. Jeg viste dermed at jeg var liten i deres øyne. Jeg sa også at jeg var usynlig i deres øyne ved å bli mindre og mer isolert. Jeg ble slik de betraktet meg, men selv hadde jeg et annet bilde.
Det er ikke rart anorektikere uttrykker seg symbolsk. Visse ting sier man ikke med ord, som: Elsk meg!
Ikke rart anorektikeren vil bli kantete når hennes grenser ikke blir sett /respektert.
Ikke rart hun føler seg motbydelig og skitten når foreldrene har driti så mye i henne. Hun vil heller være et spøkelse enn å være en drittsekk. En sekk andre fyller med gammel bitterhet og skam.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar