Kvinner fremstilles som offere uansett, synes jeg. Enten er de tykke og stakkarslige trøstespisere, eller anorektiske eller bulimiske syke stakkarer, eller så er de overdrevent opptatt av trening og kosthold (ortorektiske). Det er spiseforstyrrelser over hele linja, mer eller mindre hos alle, virker det som. Ingen går fri. Men er det rart kvinner har et vanskelig forhold til egen kropp og temaet kontroll over kroppen er oppe i dagen hver dag hele året når de fleste opplever at den ikke blir respektert som ens egen eiendel? Er det noen som ikke har blitt seksuelt trakassert, mishandlet, opplevd voldtektsforsøk, voldtatt eller seksuelt misbruk innen de fylte 25?
Vi ønsker at våre kropper blir behandlet pent, men hvordan kroppen ser ut spiller ingen rolle i den sammenheng, selv om vi kanskje ønsker å tro det så vi kan gjøre det som skal til for å unngå å bli dårlig behandlet. Bli vakker og beundret så ingen vil finne på å gjøre en vondt, være så tynn at en ikke vekker begjær hos menn som ikke har styring, være så sexy at man kan velge og vrake menn selv... Ingen av disse strategier virker. Fordi menn som er onde er onde uansett hva vi gjør.
Hva menn, eller kvinner, mener om vårt utseendet betyr ikke noe om vi selv liker hvordan vi ser ut. Om en fyr jeg dater liker tykke damer vil ikke jeg bli usikker på eget tynne utseendet når jeg liker det selv. Så disse kampanjene om å like sin kropp uansett størrelse har lite virkning, fordi man begynner ikke å like eget utseendet bare fordi noen sier du får lov.
Det jeg forsøker å komme fram til er at når kvinner er opptatt av utseendet og er forfengelige også på andre måter for å tilfredstille menn, lever vi under forbannelsen av å være kun et objekt for mannen, og bekrefter dermed selv dette smålige synet!
Vi ønsker at våre kropper blir behandlet pent, men hvordan kroppen ser ut spiller ingen rolle i den sammenheng, selv om vi kanskje ønsker å tro det så vi kan gjøre det som skal til for å unngå å bli dårlig behandlet. Bli vakker og beundret så ingen vil finne på å gjøre en vondt, være så tynn at en ikke vekker begjær hos menn som ikke har styring, være så sexy at man kan velge og vrake menn selv... Ingen av disse strategier virker. Fordi menn som er onde er onde uansett hva vi gjør.
Hva menn, eller kvinner, mener om vårt utseendet betyr ikke noe om vi selv liker hvordan vi ser ut. Om en fyr jeg dater liker tykke damer vil ikke jeg bli usikker på eget tynne utseendet når jeg liker det selv. Så disse kampanjene om å like sin kropp uansett størrelse har lite virkning, fordi man begynner ikke å like eget utseendet bare fordi noen sier du får lov.
Det jeg forsøker å komme fram til er at når kvinner er opptatt av utseendet og er forfengelige også på andre måter for å tilfredstille menn, lever vi under forbannelsen av å være kun et objekt for mannen, og bekrefter dermed selv dette smålige synet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar