Symbolsk tale

 

Jeg leste nettop i bloggen til Madelen som sliter med anoreksi at hun sier at det for henne handler om å ikke føle seg verdifull. Jeg har en betraktning angående det som viser at jeg aldri har trodd jeg var lite verdifull, men jeg oppfattet det slik at andre (foreldrene mine) anså meg som lite verdifull. Og det var deres oppfatning av meg jeg speilet ved å bli liten. Jeg viste dermed at jeg var liten i deres øyne. Jeg sa også at jeg var usynlig i deres øyne ved å bli mindre og mer isolert. Jeg ble slik de betraktet meg, men selv hadde jeg et annet bilde.

Det er ikke rart anorektikere uttrykker seg symbolsk. Visse ting sier man ikke med ord, som: Elsk meg!
Ikke rart anorektikeren vil bli kantete når hennes grenser ikke blir sett /respektert.
Ikke rart hun føler seg motbydelig og skitten når foreldrene har driti så mye i henne. Hun vil heller være et spøkelse enn å være en drittsekk. En sekk andre fyller med gammel bitterhet og skam.

Anoreksien er en redningsplanke

 Anoreksien er en redningsplanke i et kaotisk hav. Et hav som en er på så lenge en ikke har funnet en havn og legge det våte tøyet fra seg i.

Å ha anoreksi er trygt fordi det holder en okkupert med noe som hindrer en i å føle.
Følelser kan ikke kontrolleres. Man kan ikke bestemme hva man skal føle. Heller ikke hvilke tanker som kan dukke opp kan man kontrollere. Ikke hvordan andre kommer til å reagere om man viser hva man føler, ærlig og åpent.

Å ikke ha noe å gjemme seg bak er skummelt og sårbart. Man gjemmer seg ved å si: " ikke noe er i vegen med meg" samtidig som kroppen skriker: " jeg trenger omsorg". Man tør ikke vedkjenne seg det kroppen trenger. Man tror ikke noen vil bry seg. All denne "svakhet" (behovene) kroppen har som man tror man ikke kan få tilfredstilt. Som å få prate ubekymret/uhemmet, sitte inntil noen uten tanke på at man kanskje tar for mye plass (dvs egentlig ikke er velkommen så nær), uttrykke følelser spontant og fritt,-- kunne føle samhørighet med andre!

Kjærlighet skaper enheten der det spesielle ikke sees på som en trussel, men integreres naturlig. En byrde av vonde følelser er en trussel mot et vennskap og holdes derfor unna, ved å distrahere seg med fysisk aktivitet, ritualer, telling, sulting m.m. Og for all del ved å isolere seg for å være på den sikre siden, ikke risikere avvisning, nok en gang.