Forskyvning

 

Boka "Veien til likevekt, om spiseforstyrrelser for mennesker med anoreksi eller bulimi" gir konstruktive verktøy for å frigjøre seg fra s.f. jeg ikke har sett lignende til i andre bøker om emnet. En av kapitlene handler om forskyvning. Her treffer forfatteren det jeg tror er det mest syke punkt av alle vedrørende spiseforstyrrelser. Og dette har jeg faktisk ikke lest noe om tidligere så jeg får vondt i magen og hele kroppen strammer seg i motstand når jeg prøver å lese og tenke på dette. Jeg får lyst til å kaste opp. Jeg klarer ikke ta opp boka og lese mer. Har bare lyst til å lulle meg vekk og grine. Men jeg må jo lese og tenke dette grundig gjennom. 

Det interessante er at eksempelet i boka er så passende. (Mine ord er innenfor strekene) Det står: La oss si du av familiemessige problemer føler deg uønsket. Dette er en vanskelig følelse å håndtere og det er vanskelig å finne en løsning. Følelsen av å være uønsket kan så bli overført til kroppen så du kan overbevise deg selv om at det er kroppen som er uønsket, ikke deg selv som menneske, -og slik får du en innbildt kontroll over problemet.- 

Det forklarer jo faen meg så mye. Man sulter bort kroppen som er en byrde for foreldrene. Jo mindre man er jo tryggere kan man føle seg med tanke på faren for avvisning.  Er ikke det å grine av så vet ikke jeg. 

Den første gangen jeg forskjøv noe, som jeg husker, var oppfattelsen av den vulgære Fetsund-typen (grisen). Jeg ble den grisen jeg så i han.  Jeg forskjøv grisebildet fordi jeg hadde gitt opp å finne noen annen kvalitet i han (han var hver kveld en gris) og jeg sammenlignet oss da jeg så vi hadde noe grisete til felles, nemlig at vi begge onanerte. Dette ble et bindeledd som førte bildet over på meg. Men jeg ville ikke være en gris. Men siden jeg fort fant ut at jeg ikke klarte å la være å onanere overførte jeg det skitne og griseaktige til grisekjøtt og sluttet å spise det. (Jeg husker jeg bedrev en nevrotisk form for onani.)

Noe annet som forskyves til kroppen ifølge boka er de dårlige følelsene en får når en oppfatter seg selv som -f.eks.-  udugelig eller maktesløs, med det resultat at du føler deg tykk. -Fordi du altså ikke klarer å gjøre noe med det egentlige problemet fikser du istedet på kroppen. At den kroppsfikserte kulturen støtter prosjekt kropp bekrefter bare at du gjør noe riktig.

Grunleggende årsak til spiseforstyrrelser

 Om du søker på nettet etter årsaker til anoreksi finner du som oftest ingenting. I programmet "What's eating you?" (sjekk youtube http://youtu.be/BSWOgPUpF4Y) vil du høre en spesialist i spiseforstyrrelser påstå at den grunnleggende årsaken er å leve i konstant frykt uten struktur og uten kontroll. Jenta som fikk høre dette og som du kan se på youtube-videoen sa før utsagnet at hennes mor spiste sunt og dømte andre som ikke gjorde det og ble "Godzilla"- sint. Og vel vitende om at hun når som helst kunne bli dømt eller møte morens sinne gjorde henne konstant redd. 

Dette er grunnlaget. Så kommer det mer, mener jeg, oppå dette, som:

- å ikke få et unnskyld etter et sinneutbrudd eller en dom/krtikk for å gjenskape nærhet,
- å ikke få støtte/respekt for egne følelser, meninger og behov som skiller en fra sin forelder,
- å ikke få fysisk og psykisk omsorg og positiv oppbacking , 
- å ikke bli fremelsket som person og bli tatt inn i omsorgsgivers hjerte.
(Jeg tror en egoistisk forelder kan innbilde seg at nærhet skapt av barnets kjærlighet bare er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre en god oppdragelse.)

Når man har alt dette er man svært sårbar for, og ikke rustet til, å takle en utløsende årsak som f.eks. et ovegrep eller å bli sviktet av nære personer.